Planprosessens informasjonsside

Kunngjøring av planoppstart

Forslagsstiller må selv varsle og kunngjøre oppstart av reguleringsplanarbeid. Her er det viktig informasjon om hvordan det skal varsles. 

Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles (pbl. § 12-8). I tillegg skal det kunngjøres i avis. Ringerike kommune publiserer varsel om oppstart på kommunens kunngjøringsside.

Hensikten varslingen er å gi mulighet for aktiv medvirkning fra de som berøres av planen, samt å kartlegge eventuelle problemer og interessekonflikter på et tidlig tidspunkt. Fristen for å gi innspill skal være 4 uker.

Forslagsstiller skal bruke kommunens maler for avisannonse og varselbrev og sende disse til kommunen for kvalitetssikring i god tid, og senest innen en uke, før det skal varsles. 

Naboene må få mulighet til å lese varslingsbrevet før det annonseres i avisen.

Annonse for kunngjøring i avis

Forslagsstiller skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. I Ringerike kommune er dette Ringerikes blad. 

Kunngjøringen i avis skal kort opplyse om:

• Hvilken kommune planarbeidet gjelder
• Hvilket område (areal) planarbeidet omfatter
• Hensikten med planen
• Hvilke følger planen kan ventes å ha for området, herunder om planarbeidet utløser 
• Tid og sted for informasjonsmøte
• Adresse, telefonnummer og nettsted for nærmere opplysninger

Kommunens mal skal brukes og utkast skal sendes til saksbehandler:  Mal for kunngjøringsannonse i avis

Berørte grunneiere, festere, rettighetshavere m.m.

I tillegg til kunngjøringen i avisen må grunneiere, leietakere/festere, naboer og andre som er direkte berørt så langt det er mulig varsles med brev om at planarbeidet tas opp. Andre innbyggere må følge med i avisen for å få med seg oppstart av reguleringsarbeid. 

Bruk kommunen mal for varselbrev spesielt til naboer:

Mal for varselbrev til naboer o.l.

Send ved vedlegget til naboer og velforeninger: 

Informasjon til naboer ved oppstart av reguleringsplan.pdf

I varselbrevet skal det linkes til kommunens kunngjøringsside på nett, hvor relevante saksdokumenter slik som planinitiativet og referat fra oppstartsmøtet blir lagt ut. 

Forslagsstiller bør vurdere å avholde folkemøte/informasjonsmøte for naboer og eventuelt andre berørte tidlig i oppstartsfasen.

Myndigheter, organisasjoner og andre høringsparter

Relevante myndigheter og organisasjoner skal også varsles om oppstart av planarbeid. Kommunen oversender adresseliste over hvilke myndigheter og organisasjoner m.m. som er aktuelle i saken. Berørte velforeninger skal alltid varsles. Oversikt over vel i Ringerike kommune finnes her. Saksbehandler sender adresseliste til forslagsstiller som ser gjennom de og ser om det er andre, f.eks. lokale velforeninger som skal legges til. 

Bruk kommunens mal for eget varselbrev til myndigheter, organisasjoner og lignende:

Mal for varselbrev til myndigheter, organisasjoner m.m.

Brevet kan sendes på e-post. 

I noen saker er det aktuelt å skrive et eget brev, f.eks. til NVE eller Viken fylkeskommune for å be dem gi innspill til spesielle problemstillinger. Utkast til slike brev skal også sendes til kommunen for godkjenning. 

Planprogram og konsekvensutredning

Her finner du veiledning om innsending av forslag til planprogram, og om konsekvensutredning av private forslag til detaljregulering.

En reguleringsplan skal alltid ha en planbeskrivelse, som blant annet beskriver planens virkninger. Dersom reguleringsplanen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn etter reglene i plan- og bygningsloven § 4-1,  § 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger, er det krav om planprogram og konsekvensutredning.

Planforslag som omfattes av forskriftens § 6 og vedlegg 1 skal konsekvensutredes og ha planprogram.

Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning (spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt), hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn normalt samtidig som varsel om oppstart av planarbeidet. Høringsfristen skal være på minst seks uker. 

Medvirkning 

Alle som utarbeider og fremmer planforslag skal legge til rette for aktiv medvirkning. Det vil si at plikten til å sørge for tilrettelegging for aktiv medvirkning er den samme enten det er planmyndigheten selv, andre myndigheter eller private som utarbeider planforslaget.

Kommunen har et særlig ansvar for å påse at aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge, er sikret. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

Steder og nabolag hvor barn aktivt bruker nærmiljøet gir økt trivsel for både voksne og barn. Vi vet at barn i dag har mindre mulighet til å bevege seg fritt, og at folkehelsen påvirkes negativt av lavt aktivitetsnivå i hverdagen. Derfor må barns behov ivaretas når vi planlegger og utformer fremtidens byer og tettsteder.

Avhengig av planens art og omfang velges det forskjellige metoder for medvirkning. Det som beskrives under er et minimum. Ved større konfliktfylte planer jobber man ofte mer aktivt med medvirkning. 

Se plan- og bygningsloven §§ 1-1 og 5-1, lovkommentaren  og veileder om medvirkning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kunngjøring ved oppstart av planarbeid

Når et reguleringsarbeid starter skal det kunngjøres.  Forslagsstiller bør vurdere å avholde folkemøte/informasjonsmøte for naboer og eventuelt andre berørte tidlig i oppstartsfasen, gjerne før kunngjøring av oppstart. Les mer her om kunngjøring av planoppstart.

Offentlig ettersyn

Etter at planforslaget har vært behandlet i Hovedutvalget for miljø- og arealforvaltning og Strategi og plan (formannskapet) 1.gang, legges det ut til høring og offentlig ettersyn (så fremt utvalget ikke fatter vedtak om at saken ikke skal fremmes). Høring og offentlig ettersyn annonseres i Ringerikes blad og på kommunens nettsider. Det gis minimum 6 ukers frist for å komme med uttalelser, som skal rettes til kommunen.

Ved offentlig ettersyn skal også berørte fagmyndigheter få tilsendt planforslaget til formell uttalelse. 

Krav til innsending av planforslag

Planer skal utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven, departementets veiledere og nasjonal produktspesifikasjon. Se www.planlegging.no  og www.regjeringen.no/kartforskriften. Bruk sjekkliste for krav til digitalt plankart i Ringerike kommune.

Ved behov kan kommunen og forslagsstiller ha møter underveis i prosessen etter oppstartsmøte, samt overleveringsmøte før saken sendes inn, etter behov. Eventuelle spørsmål om innsendelse av planforslaget kan da tas opp.

Når kommunen har mottatt et komplett planforslag, har vi frist på 12 uker for å fremme saken til politisk behandling. For at planforslaget skal være komplett, må det som er innsendt være entydig og forståelig. I tillegg må alle nødvendige dokumenter og utredninger være sendt inn.

Hva menes med at planen skal være fullstendig og entydig?

En fullstendig og entydig plan krever at det er sammenheng i materialet. Planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og illustrasjoner må være konsistente. Illustrasjonene må illustrere den faktiske utbygging det åpnes opp for i planen. Det kan for eksempel ikke illustreres en utnyttelse tilsvarende %-BRA = 60% når plankart og bestemmelser åpner opp for en %-BRA = 80%. Dette vil være villedende materiale. Planbeskrivelsen må være entydig slik at den beskriver hva planen faktisk regulerer. En reguleringsplan er kart og bestemmelser - ikke illustrasjoner.

A. Fullstendig planforslag skal sendes samlet og bestå av:

• Plankart (se pkt. B under)
• Reguleringsbestemmelser
• Planbeskrivelse
• Illustrasjonsplan som viser maksimal utnyttelse
• Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
• Fagrapporter/tilleggsdokumentasjon, avklares i oppstartsmøtet, f.eks:
  • Arkeologiske registreringer
  • Naturmangfold-rapport
  • Skred- og flomutredning
  • Plan for vann, avløp og overvann
  • Støyrapport
  • Sol/skygge-analyse
  • Trafikkanalyse/-utredning
  • Ev. andre fagrapporter
  • Terrengsnitt
  • Illustrasjoner
• Sammendrag av kommentarer og innspill til oppstart med forslagsstillers kommentarer. Bruk kommunens mal for dette.
  
• Alle innspillene samlet i én fil

 B. Planforslaget skal tilfredsstille følgende krav:

1. Plankart.

Kartet skal normalt lages i målestokk 1:1000. Det skal leveres måleholdig pdf med tittelfelt og tegnforklaring, samt plandata i nyeste SOSI-format, samt egen SOSI-kontroll (txt-fil).

Bruk sjekkliste for karttekniske krav til reguleringsplanen. Planforslaget er ikke komplett før kartmaterialet er i tråd med disse kravene. Sjekklisten skal sendes inn ferdig utfylt sammen med planforslaget. 

Bruk feltnavnene som står i departementets Liste med feltnavn til arealplaner.

Her finner du mer informasjon om kommunens kartløsninger. 

2. Reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse

Ringerike kommune har egne maler for planbeskrivelse og planbestemmelser. Disse skal benyttes og sendes inn i word-format, for at kommunens skal kunne redigere direkte i dokumentene.

3. Vedlegg til planbeskrivelsen

Konsekvensutredning (KU), ROS-analyse og sjekkliste ROS skal leveres i pdf-format.

ROS-analyse. Sjekkliste skal brukes som en kontroll i forhold til hendelser som kan skje. Sannsynligheten for at hendelse kan inntreffe og konsekvensene av dette skal angis. Aktuelle hendelser skal utredes.

KU. Konsekvensutredninger skal utføres i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, for de planforslag hvor det utløses krav til slik utredning. I utredningen skal det fremkomme hvorfor krav om konsekvensutredning utløses, beskrivelse av dagens situasjon (0-alternativ), beskrivelse av alternative forslag, konsekvenser av forslaget og avbøtende tiltak. Vurderingene skal være etterprøvbare og det skal tydelig fremgå hvordan konsekvensene er vektet. Kildehenvisninger skal tas med.

4. PDF- kart/illustrasjoner skal være nordvendt og riktig når det gjelder tekst.

5. Kopi av melding om oppstart og mottatte merknader i pdf.

6. Sammendrag av kommentarer og innspill til oppstart med forslagsstillers kommentarer. Bruk mal for sammenstilling av innspill.

C. Bruk digitalt skjema for innsending av planforslag

Planforslag skal sendes inn digitalt gjennom kommunens skjema for innsending av planforslag. Det vil da bli registrert i kommunens saksbehandlingssystem og komme frem til saksbehandler. I skjemaet blir det opplyst om filtype og størrelse for de ulike dokumentene. Det står også hvilke filer som er obligatorisk å laste opp før du får sendt inn planforslaget. 

Endring av plan etter forenklet prosess

Her finner du informasjon om hvordan endring av reguleringsplan etter forenklet prosess foregår.

Hovedregelen er at endring av en reguleringsplan følger de samme reglene for prosess som en ny plan, jf. pbl § 12-14, med vedtak i kommunestyret. Endringer etter forenklet prosess kan vedtas av administrasjonen (delegert fra kommunestyret). Dette gjelder dersom alle disse tre kriteriene er oppfylt:

1) Endringene vil i liten grad påvirke gjennomføringen av planen for øvrig.

2) Endringene går ikke ut over hovedrammene i planen.

3) Endringene berører ikke hensynet til viktige natur- og friluftsområder.

Kommunen må i hvert enkelt forslag til endring av plan konkret vurdere forholdet til kriteriene ovenfor.

Tabellen under viser trinn for trinn hvordan en endring av plan etter forenklet prosess skjer.

Klagerett

Hvem kan klage?

For at vi skal behandle klagen din, må du være part i saken eller ha rettslig klageinteresse i saken.

• Du er part i saken dersom vedtaket om reguleringsplan gjelder deg enten ved at det retter seg mot deg, eller at vedtaket gjelder deg direkte.
• For at du skal ha rettslig klageinteresse, må du ha en viss tilknytting til saken. Du kan ha rettslig klageinteresse dersom du for eksempel er beboer i nærområdet, velforening og interesseorganisasjoner hvor vedtaket berører eiendommen fysisk (sol, lys, luft og skolevei) eller økonomisk (konkurranseforhold eller verdiforringelse). Kommunen vurderer i hvert enkelt tilfelle om du har rettslig klageinteresse.

Klagefristen er tre uker

Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket, det vil si, tre uker fra brevet ble lagt i din postkasse, postboks eller ble tilgjengelig for deg elektronisk eller på annen måte. Det at du eventuelt var bortreist eller av andre grunner forhindret fra å gjøre deg kjent med meldingen/vedtaket på tidspunktet klagen ble tilgjengelig for deg, endrer som hovedregel ikke fristen for å klage. Klagen må være sendt til kommunen før fristen på tre uker går ut.

• Dersom du ikke har fått vedtaket, er fristen for å klage tre uker fra du ble kjent med vedtaket, eller burde skaffet deg kjennskap om vedtaket.
• For planvedtak som blir kunngjort offentlig, er fristen for å klage tre uker etter kunngjøringsdagen.

I noen tilfeller kan kommunen behandle klagen selv om du sender klagen etter fristen for å klage. Se forvaltningslovens bestemmelser om å klage på vedtak etter fristen.

Slik klager du

Klagen må være skriftlig og sendes eller leveres kommunen som vanlig brev, eller e-post.

For å behandle klagen din, må du:

• Skrive at det er en klage. Skrive hvilket vedtak du klager på, bruk for eksempel saksnummer eller navnet på saken det gjelder.
• Skriv hvilket forhold du har til saken, for eksempel at du er nabo.
• Skriv gjerne når du mottok vedtaket.
• Skriv hvorfor du klager og hvilken endring du ønsker. Klagen bør begrunnes, og du kan gjerne nevne andre opplysninger som du mener er viktig for kommunens vurderingav klagen. Dersom du har ny informasjon som ikke er beskrevet i saken, er det viktig at du sender denne informasjonen.

Klagen må være underskrevet av deg eller din fullmektig. Dersom du skal representere andre, må du ha skriftlig fullmakt fra den du representerer. Kommunen kan veilede dersom det er behov for hjelp med klagen.

Ønsker du utsatt virkning?

Vanligvis gjelder vedtaket selv om du har klaget på det. Du har mulighet til å be om at virkningen av vedtaket utsettes inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort. Dersom du ønsker at vedtaket utsettes, må du sende en begrunnet forespørsel til kommunen. Kommunens avgjørelse om utsatt virkning regnes ikke som et enkeltvedtak og du kan derfor ikke klage på kommunens avgjørelse. Du kan likevel be Statsforvalteren om å ta stilling til utsatt virkning.

Hvor sender du klagen?

Per post:

Ringerike kommune

Postboks 123 Sentrum

3502 Hønefoss

På e-post: postmottak@ringerike.kommune.no

Saksbehandling av klagen din

Kommunen skal forberede saken. Behandlingen skjer i kommunestyret. Hvis kommunen ikke er enige i klagen din, sender vi saken videre til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for endelig avgjørelse.

Saksdokumenter

Du kan kontakte kommunen dersom du ønsker å få kopi av noen av dokumentene i saken.

Sakskostnader

Det tas ikke eget gebyr for behandling av klagen. Du kan i noen tilfeller kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, dersom du får medhold i klagen.

Søksmål

Søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket kan ikke reises uten at du har benyttet klageadgangen din, og klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som står åpen. Du kan likevel reise søksmål hvis det har gått 6 måneder fra første gang du klaget, og det ikke er din feil at saken ikke er avgjort, jf. forvaltningsloven § 27b.