Ringerike kommune logo
Kontakt oss
Søk
Du er her: Hjem / Er du pårørende?

Innhold

    Er du pårørende?

    En pårørende er en slektning, venn, eller annen relasjon som føler omsorg eller ansvar for noen som har en funksjonsnedsettelse, er fysisk eller psykisk syk, rusavhengig, spilleavhengig, innsatt i fengsel, eller er død. Barn er også pårørende. På denne siden finner du lenker og aktuell informasjon slik at du som pårørende lettere skal finne kunnskap, steder hvor du kan dele erfaringer, motta hjelp og støtte eller bare ha noen å prate med.

    Unge pårørende

    Heisann - her har vi samlet litt informasjon til deg som er ung pårørende. Enten du søker noen å snakke med nær eller fjern fra deg, chatte med eller om du bare søker informasjon. 

    Du tenker kanskje ikke over det, men det er faktisk mange nær deg som kan hjelpe deg. Alt fra helsesykepleier og miljøarbeider på skolen din til andre fagpersoner i kommunen.

    Noen å snakke med i kommunen
    Nettsteder med råd og veiledning til barn og unge som pårørende

     

    Har du barn som pårørende? Eller jobber du med barn som er pårørende?

    Barn og unge (0-18 år) er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer eller dør. Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre, adoptivforeldre og tilsvarende søsken.

    Helseproblemene kan være psykisk sykdom, avhengighet, eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det kan også være funksjonsnedsettelser. Barn og unge er også pårørende når nære personer dør.

    En stor andel barn og unge opplever å være pårørende i løpet av oppveksten.

     

    Her kan du finne verktøy i arbeid med barn som pårørende

    Snakketøyet - For å trygge voksne og barn når foreldre er syke, et digitalt verktøy for deg som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende

    Barns beste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

     

    Barn og unge påvirkes av helse​​problemer og død i fa​​milien

    Familier er knyttet sammen på godt og vondt. Når noe skjer med den ene, påvirkes de andre. Foreldre eller søskens helseproblemer eller død påvirker barn og unges tanker, følelser og hverdagsliv.

    Den som har helseproblemene er opptatt av barnas situasjon, og rollen som foreldre og søsken. Dette kan virke inn på personens helsetilstand og behandling.

    Andre voksne i familien kan oppleve at de både skal ivareta barna og den som har helseproblemer. Dette er en utfordrende dobbeltrolle.

    Helseproblemer håndteres best når hele familien deltar for å finne ut hvordan de kan mestre situasjonen.

     

    Barn og unges be​​hov

    Barn og unge som er pårørende har selvstendige behov. Behovene varierer som følge av personlighet, alder og situasjonen de er i. Noen behov går imidlertid igjen.

    Barn ønsker å forstå hva som har skjedd og skjer med den som har helseproblemer, med seg selv og familien, og med livet i hverdagen. Det samme ønsker barn som er etterlatte. Derfor er informasjon så viktig. Barn og unge bruker informasjon for å skape forståelsen de trenger for å mestre situasjonen.

    Barn ønsker oftest å delta i det som skjer. De vil være med når informasjon gis, beslutninger tas eller oppgaver gjøres. Deltakelse gir barn og unge mulighet til å bidra i familien på deres premisser. Det gir en opplevelse av å være en del av felleskapet. Barn ønsker også anerkjennelse for sin deltakelse og sin forståelse av situasjonen.

    Voksne pårørende

    Pårørende utfører viktige omsorgsoppgaver og er en verdifull ressurs i omsorgsfellesskapet. På denne siden finner du lenker og aktuell informasjon slik at du som pårørende lettere skal finne kunnskap, steder hvor du kan dele erfaringer, motta hjelp og støtte eller bare ha noen å prate med.

    Primærkontakt

    Dersom du ønsker å snakke med noen i tjenesten om den du er pårørende til, kan du henvende deg til den som er primærkontakt. Primærkontakt har et ekstra ansvar for å følge opp i forhold til den du er pårørende til og for å ha dialog med deg som er oppført som nærmeste pårørende. Dersom du er usikker på hvem som er primærkontakt, kan du spørre leder for avdelingen. Dersom den du er pårørende til mottar hjelp fra flere tjenester, er det primærkontakt i den tjenesten som benyttes mest, som er den du skal forholde deg til.

    Samarbeid

    Vi ønsker et godt samarbeid med deg som pårørende. Du som er nærmeste pårørende kan selv etterspørre samtale med primærkontakt underveis om du har behov for det.

    Dersom tjenestemottaker er myndig og *samtykkekompetent og ikke ønsker at pårørende skal involveres eller informeres, har ansatte etter loven plikt til å etterfølge dette. Du kan likevel få generell informasjon, det vil si informasjon som ikke er direkte knyttet til den du er pårørende til, men som likevel gir deg innsikt i f.eks. en sykdom eller situasjon.

    Dersom du selv utfører omsorgsoppgaver overfor den som du er pårørende til som mottar tjenester, avklares roller og forventninger sammen med deg om hvem som skal gjøre hva. Dersom du underveis erfarer at det er behov for endringer i din omsorgsrolle og omsorgssituasjonen (som omsorgsgiver), ønsker vi at du tar opp dette med primærkontakt slik at vi sammen kan vurdere nye og gode løsninger.

    * samtykkekompetent: Pasienten er samtykkekompetent når han kan velge i tråd med sine egne verdier, preferanser og vilje, og er i stand til å forstå og gjøre rede for risikoen ved sine valg

    Noen å snakke med og andre tilbud i kommunen
    • Bruker- og pårørendesenter i Ringerike kommune - en telefontjeneste med mulighet til å avtale fysiske møter ved behov 
    • Pårørendeskolen demens - et tilbud for pårørende til personer med demens 
    • Dag- og aktivitetstilbud - et tilbud for personer som bor hjemme, og som har behov for et tilrettelagt sosialt tilbud og vil også kunne være et avlastnede tilbud for pårørende
    • Avlastning - ved langvarige og tunge omsorgsoppgaver kan man søke om avlastning. Innvilgelse og form for avlastning vurderes i hver enkelt sak
    • Velferdsteknologi - hjelpemidler for å gjøre hverdagen enklere å mestre, både som pårørende og bruker
    • Omsorgsstønad - hvis du som pårørende har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad
    • Hjemmetjenester - når du er avhengig av hjelp i eget hjem for å få dekket behovet for pleie og helsehjelp, kan du søke kommunen om hjemmesykepleie
    • Praktisk bistand - tjenesten er aktuell for deg som på grunn av sykdom- og nedsatt funksjonsevne, trenger bistand til praktiske oppgaver i hjemmet
    • Fritidskontakt - en tjeneste som kan innvilges til barn, unge og voksne som har behov for hjelp og støtte for å få en meningsfylt fritid. Ordningen kan organiseres enkeltvis eller i grupper
    • Matombringing - dersom du bor hjemme, har ernæringsmessig risiko og ikke får laget deg mat selv kan kommunen tilby mat levert hjem til deg
    • Aktivitetsvenn - er en frivillig som gjør aktiviteter sammen med en person som har demens
    • Aktivitør i hjemmet - for personer med demens hvor det er nødvendig å gi tilbudet i hjemmet og ikke i gruppe 
    Nettsteder med råd og veiledning til pårørende
    Tips og råd til deg som pårørende

    Prøv å få oversikt over situasjon

    Å lage seg en oversikt over situasjonen du står i, vil føre til at du opplever større grad av kontroll. Det handler om å få oversikt over hva du kan bidra med og hva du ikke kan bidra med. Søk etter kunnskap og informasjon. Ikke vær redd for å spørre helsepersonell om det du måtte lure på. Ingen spørsmål er dumme.

    Lag rutiner

    Rutiner skaper forutsigbarhet og gjør det lettere å gjennomføre nødvendige gjøremål. Skap deg rutiner for: måltider, søvn, fysiske aktivitet, husarbeid, egentid og sosiale aktiviteter. Tenk over hva som vil gjøre deg godt og tillat deg selv å gjøre det. For det kan gjøre det godt for deg på både kort og lang sikt. Belastning over tid kan ha konsekvenser for din helse. Lytt til kroppen. Ta signaler fra kroppen på alvor. Sett mål for uken, ta små skritt.

    Sett av tid tid egenomsorg og egne aktiviteter

    Det er viktig med positive innspill og aktiviteter i hverdagen. For det er utmattende å være sterk over tid. Oppretthold kontakten med nettverket ditt, og ha fokus på det du får til og ikke på det du ikke rekker.

    Snakk med din arbeidsgiver

    Slik at dere sammen kan se på hva slags muligheter du har der du jobber eller går på skole. Dette kan være med på å lette din hverdag.

    Ha regelmessig kontakt med din fastlege

    Slik at du kan forebygge at du selv utvikler helseplager. Takk ja til hjelp, også når du tror du ikke trenger det.
    Ta i mot støtte fra både profesjonelle og fra ditt eget nettverk.

    Snakk med andre som er i samme situasjon som deg

    Å dele erfaring og kunnskap kan gi en opplevelse av felleskap, mening og styrke. Mange beskriver det som en trygghet.

    Hjelpemidler og andre kompenserende tiltak kan bidra til en enklere hverdag

    For å kunne mestre å stå i tyngende omsorgsoppgaver som pårørende over lengre tid er det ofte behov for kompenserende tiltak som boligtilpasning, hjelpemidler og velferdsteknologi. Opplæring i arbeidsteknikker og bruk av hjelpemidler kan også bistå i å gjøre hverdagen enklere.

    Les mer informasjon om dette her

    Lenker til lover som er viktige for pårørende

    Ivaretatt? En pårørendeundersøkelse

    Pårørendeundersøkelsen Ivaretatt?

    IVAREATT? er en pårørendeundersøkelse om hvordan pårørende opplever seg ivaretatt i de kommunale helse og omsorgstjenestene. 

    Undersøkelsen gjennomføres årlig i perioden desember til mars. 

    Det ønskes at du som pårørende svarer hvert år. Dette for å synliggjøre utviklingen i kommunens pårørendearbeid.

    Hvem kan svare på undersøkelsen?
    • Alle over 18 år som er pårørende til noen som mottar kommunale helse og omsorgstjenester kan svare på undersøkelsen.
    • Undersøkelsen er for både nærmeste pårørende og andre pårørende. Du kan være i familiær relasjon, og du kan også svare om du har en annen relasjon, for eksempel om du er en venn eller nabo. 
    Hva skal resultatene fra undersøkelsen brukes til?
    • Kommunen du er pårørende i kan bruke resultater fra undersøkelsen til å få større innsikt i hvordan pårørende opplever seg ivaretatt, og ut fra det ha mulighet for å styrke sitt kvalitetsarbeid om pårørende.
    • Utviklingssentre i hvert fylke kan bistå kommunene i deres kvalitetsarbeid om pårørende.
    • Utdannings- og forskningsinstitusjoner kan forske på resultater fra undersøkelsen og bringe fram kunnskap om pårørendeomsorg i norske kommuner, for å rette større fokus på det.
    • USHT Innlandet (Oppland) og Senter for omsorgsforskning, øst, utarbeider årlig nasjonal rapport om resultater fra undersøkelsen. Dette gir kunnskap med nasjonal nytteverdi for pågående og videre satsingsområder om ivaretakelse av pårørende.
    • Resultater fra undersøkelsen vil vises til i ulike rapporter, i forskningsartikler, masteroppgaver, bacheloroppgaver og i andre publikasjoner som kronikker, fagartikler og vitenskapelige artikler. 

     

    Undersøkelsen gjennomføres årlig i perioden 1. desember til 31. mars og du finner den her

    Bruker- og pårørendesenter

    I Ringerike kommune har vi et Bruker- og pårørendesenter (BP) som kan hjelpe deg å navigere i tjenestene.

    BP er en telefontjeneste, hvor de som har behov kan ringe for informasjon og rådgivning. De som har behov for videre oppfølging tilbys et møte på familiens hus.  

    «Det kan være tøft for brukere og pårørende å finne ut av sine muligheter og rettigheter når du eller en av dine nærmeste strever»

    Kontakt oss om du har behov for å få informasjon og råd om din situasjon.

    Hvem kan ringe oss?

    Vi mottar telefoner fra:

    • Brukere
    • Pårørende
    • Etterlatte
    • Venner/naboer
    • Fagpersoner

    Bruker- og pårørendesenteret er for alle aldre og diagnoseuavhengig.

    Brukere og pårørende kan også være barn og unge, de er velkommen til å ringe oss.

    Du kan ringe oss anonymt dersom du ønsker det.

    Hva kan du få hjelp til?

    Når du ringer Bruker- og pårørendesenteret vil du kunne få informasjon og råd om:

    • Ringerike kommunes tjenester
    • Frivillige organisasjoner
    • Bruker- og pasientorganisasjoner

    Vi kan hjelpe deg å komme i kontakt med Pasient- og brukerombudet.

    Hvem er vi?

    Vi i Bruker- og pårørendesenteret har en tverrfaglig bakgrunn, både sosialfaglig og helsefaglig.

    Vi har taushetsplikt.

    Fra venstre: Lillan Tangen Bratsberg, Leila Khalayli, Torhild Lien og Vivi Strand

    Fra venstre: Lillan Tangen Bratsberg, Leila Khalayli, Torhild Lien og Vivi Lindén Strand

    Slik tar du kontakt

    Bruker- og pårørendesenteret er åpent på hverdager fra klokke 10 - 12

    Du kan ringe på telefon: 480 46 070

    Du kan også nå oss på e-post: brukerogpaarorende@ringerike.kommune.no 

    Vennligst ikke send personlige og sensitive opplysninger på e-post.

    Nasjonalt pårørendesenter

    Pårørendesenteret.no er et landsdekkende nettsted for alle typer pårørende uansett livssituasjon, alder eller hvor nær de står den de er pårørende for. 

    Her finnes interessant fagstoff, gode tips og råd, informasjon om rettigheter og hjelpetilbud over hele landet.

    Du kan også lese om andre pårørendes erfaringer i kategorien Min historie.

    Vi anbefaler deg å se på nettstedet for pårørendesenteret

    Til deg som jobber med pårørende

    Helsetjenesten skal samarbeide med pasient og pårørende. God ivaretakelse av pårørende kan redusere risikoen for at pårørende selv blir syke. 

    Hvordan kan du bidra til å fremme god involvering av og støtte til pårørende i din arbeidshverdag?

    Vi har samlet et utvalg nyttige ressurser som stimulere til økt fokus på pårørendeperspektivet og kan gi økt trygghet i møte med pårørende.

    Hovedmål regjeringens pårørendestrategi

    Veileder og nasjonale føringer
    Verktøy og nettsider
    Siste endret: 09.10.2023

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?