Ny folkehelseoversikt - slik er ståa i Ringerike

Stor og viktig rapport

Hvert fjerde år utarbeides det en Folkehelseoversikt for alle kommunene i landet. Sist gang det ble laget en for Ringerike var i 2019. Dermed ble 2023 året det ble jobbet med en ny statusrapport om innbyggernes helse.

Arbeidet ble ledet av Folkehelsekoordinator, Mona Wiik Jonassen, og med seg hadde hun Folkehelsenettverket der alle tjenestene i kommunen er representert.

- Oversikten består av ganske mange temaer og undertemaer, forteller Mona Wiik Jonassen. - Rapporten beskriver positive og negative faktorer som spiller inn på folkehelsen til innbyggerne våre, det kan være alt fra økonomi, bolig, frivillighet, skolebygg og arbeidskapasitet.

Her kan du lese hele folkehelseoversikten.
Det er også laget en kortversjon.

Vedtatt av kommunestyret

Folkehelseoversikten ble vedtatt på det siste kommunestyremøte før jul, den 15. desember.

Figuren under viser hvordan Folkehelseoversikten henger sammen med overordnet planarbeid i kommunen.

Kommunedirektøren er svært glad for at Folkehelseoversikten er vedtatt.

- Den kunnskapen folkehelseoversikten gir, skal bidra inn i vårt overordnede planleggingsarbeid for framtiden. Den gir oss føringer og påvirker de prioriteringer som må tas. Folkehelseoversikten gir oss svært nyttig faktainformasjon inn i alt arbeid kommunen gjør, og skal legge til rette for, sier Tore Isaksen.

- Basert på kunnskapen fra oversiktsdokumentet skal kommunen iverksetting nødvendige tiltak som møter utfordringsbildet, sier kommunedirektøren.

Utfordringene

Noen av hovedutfordringene som kommer fram i rapporten er:

1. Sosiale helseforskjeller

2. Utforming av fysisk og sosialt miljø

3. Demografiskiftet 

1. Når det gjelder sosiale helseforskjeller så handler det om ulikheter i utdanning, inntekt og yrke. Tall viser for eksempel at flere barn i Ringerike, sammenlignet med Norge for øvrig, lever i vedvarende lavinntekt og flere barn lever med eneforsørgere. I Ringerike er det også flere som mottar uføreytelser og flere i alderen fra 45 år og oppover som ikke eier sin egen bolig, men leier.

2. Hvordan det fysiske og sosiale miljøet rundt oss er utformet kan påvirke hvor inkluderende og helsefremmende samfunnet er, og hvordan det oppfattes. Tallene her viser blant annet at Hønefoss og tettstedene våre ikke har god nok universell utforming og tilgjengelighet.
Og at flere i Ringerike opplever at gang- og sykkelveier ikke er godt nok utbygd.

3. Befolkningen i Norge lever lenger enn noen gang.
Dette fører til en endring i demografien, og at andelen eldre øker. Dette skjer også hos oss. Demografiskiftet vil føre til færre yrkesaktive innbyggere, noe som vil føre til mangel
på arbeidskraft, kompetanse og ressurser i alle sektorer. Det vil også bli en økning i kroniske og
aldersrelaterte sykdommer, og antall personer i Ringerike over 80 år vil dobles fra 2020 til 2040.