Innhold
Digital skolehverdag i Ringerike
Digital pedagogikk handler ikke bare om apper, digitale læremidler og IKT-verktøy, men minst like mye om mulighetene for elevaktiv undervisning som fremmer slikt som dybdelæring, samhandling, språkutvikling, matematisk forståelse, digital dannelse, kommunikasjon, vurdering for læring og kreativitet.
Slik utviklingen er nå, blir skolene stadig mer digitalisert og teknologien blir synligere i klasserommene. Ringeriksskolen setter søkelys på eleven og samspillet mellom lærer og elev. Det er her grunnlaget for god læring starter. Det å gi opplæring til læreren i de digitale verktøyene er viktig for at de skal kunne formidle kunnskap videre til elevene – samtidig som man opprettholder den gode relasjonen. Teknologi skal være et hjelpemiddel i denne relasjonen og skape tilgjengelighet for verktøy, informasjon og aktiviteter for læring.
Ferdigheter og kompetanse
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter er én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanverket. Digitale ferdigheter vil si å innhente og behandle informasjon, være kreativ og skapende med digitale ressurser, og å kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser. Det innebærer å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en del av elevenes digitale kompetanse.
Digital kompetanse
Digital kompetanse kan defineres som trygg, kritisk og kreativ bruk av digitale ressurser for å oppnå mål relatert til arbeid, arbeidsevne, læring, fritid, inkludering og deltakelse i samfunnet. Det innebærer å kunne tilegne seg og anvende kunnskap om digital teknologi, og utvikle digitale ferdigheter for å mestre utfordringer, og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Digital kompetanse innebærer også evne til refleksjon, kritisk tenkning og etisk bevissthet.
Digitalt medborgerskap er å kunne aktivt og ansvarlig delta i et digitalisert samfunnsliv, lokalt, nasjonalt eller globalt.
Kompetansebegrepet
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Overordnet del 2.2
Forståelse av kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering av elevenes faglige kompetanse. Fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag. Kompetansemålene må også forstås i lys av formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket.
- Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer.
- Ferdigheter er å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer, og omfatter blant annet motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.
- Refleksjon og kritisk tenkning i fag er viktig for å forstå teoretiske resonnementer og for å utføre noe praktisk. Refleksjon og kritisk tenkning henger sammen med utvikling av holdninger og etisk vurderingsevne.
Utvikle digital kompetanse i skolen
Her kan du lese Utdanningsdirektoratets artikkel om digital kompetanse i skolen
Kollektiv satsing på digital kompetanse står ikke i kontrast til annet utviklingsarbeid som foregår i skolen. Utviklingen av digital kompetanse har en del elementer som er spesielt for det digitale feltet, og som derfor vil berøre et slikt utviklingsarbeid:
- Lærerne skal bruke digitale verktøy, læremidler og ressurser i arbeidet med å videreutvikle og forbedre læringen hos elevene.
- Lærerne må tolke, forstå og bruke læreplanverket i lys av digitale ferdigheter og teknologi i fag.
- Lærerne vil ha ulik grad av digital kompetanse, både i forhold til egne operative ferdigheter og sin fagdidaktiske digitale kompetanse
- Digital kompetanse er et område som berøres av stor utvikling, og som stadig må fornyes
Mer enn ferdigheter, ulike kompetanseområder
Rammeverk for digital kompetanse
Dette avsnittet kommer
Stortingsmelding og rammeverket (Udir)
St.meld 23 (2012-2013) s 18
Udir - rammeverk
Bruke og forstå
Finne og behandle
Produsere og bearbeide
Kommunisere og samhandle
Utøve digital dømmekraft
Forskning og nasjonal strategi
Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (KD 2023-2030)
Hovemålene i strategien er
- Elever utvikler digital kompetanse i tråd med læreplanverket. Barnehagens digitale praksis bidrar til barnas lek, kreativitet og læring i tråd med rammeplan for barnehagen.
- Ansatte i barnehage- og skolesektoren har profesjonsfaglig digital kompetanse til å oppfylle intensjonene i rammeplanene for barnehage og SFO og læreplanverket i skolen, med en kunnskapsbasert tilnærming.
- Alle barn, unge og voksne har inkluderende, trygge og gode digitale miljøer i barnehage og skole.
- Den digitale grunnmuren og tilgangen til digitale løsninger er bærekraftig, av god kvalitet og bidrar til et likeverdig barnehageog opplæringstilbud i hele landet.
- De digitale tjenestene og informasjonsforvaltningen i barnehageog skolesektoren har barn, elever, ansatte og foreldre i sentrum, og blir utviklet som sammenhengende tjenester
Strategien fra Kunnskapsdepartementet er et grunnlag for utviklingsarbeidet i Ringerike kommune de kommende år.
Forskning
ICILS- International Computer and Information Literacy Study
ICILS 2023 viser at norske elever presterer over gjennomsnittet i digital kompetanse. Samtidig er 40 prosent av elevene på laveste nivå. Sosioøkonomisk bakgrunn har stor påvirkning på elevenes prestasjoner.
Den internasjonale studien ICILS kartlegger elevers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning. Den gjennomføres hvert femte år og Norge deltar med elever fra 9.trinn.
GrunnDig - "Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov - forkortet GrunnDig", er et samarbeidsprosjekt der er målet å få oversikt over forskning, kunnskap og erfaring om digitalisering i grunnopplæringen. Grunndig skal også avdekke framtidige forskningsbehov.
Prosjektet gjennomføres av Kunnskapssenter for utdanning (ved UiS), Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver.
Læringsanalyse, personvern og bevissthet
Skjermbruk i skolen
Her kan du lese Udirs råd
Ringerike kommune, ved skoleeier, IT og eksterne samarbeidspartnere ang IKT-drift i skolene vurderer kontinuerlig rådene i tråd med kommunens IT-utvikling som påvirker skolene.
Elevenes Chromebook er - når de er riktig registrert i kommunen - stengt for alle
- nettsider anbefalt blokkert fra KRIPOS
- sosiale medier
Begrensningene alderstilpasses. Hovedregelen er at utstyret er åpent for forhåndsgodkjente nettsider.
Læringsanalyse og personvern
Ekspertgruppen for digital læringsanalyse, oppnevnt av regjeringen, leverte en delrapport 1.juni 2022. Læringsanalyse – noen sentrale dilemmaer (regjeringen.no)
«Læringsanalyse omfatter registrering, innsamling, analyse og rapportering av data om elever i en kontekst, der målsettingen er å forstå og forbedre læringsprosessen og det sosiale miljøet der læring foregår» (Dahl, 2015 s.2)
Rapporten adresserer noen sentrale dilemmaer skoleeier, skoler, personvernombud og ikt skal vurdere:
- Behov for informasjon og vern av informasjon
- Læring som individualisert og sosial prosess
- Sentralisering og autonomi (mht beslutninger)
- Kompetansebehov og kompetanserealitet
Ringeriksskolen jobber bevisst med personvern, det betyr f.eks i praksis at systemer som samler inn sensitiv og/eller store mengder data om elever har to-faktor pålogging og/eller bruk av id-porten. Alle de store systemene og de fleste læremidler har pålogging via Feide, to-faktor og/eller id-porten kommer i tillegg på de som er vurdert til å ha strengere pålogging.
Skoler har en rekke systemer og plattformer som hver for seg samler inn opplysninger om eleven. Ringeriksskolen skal, sammen med personvernombud, IKT-avdelingen, jurister og eksterne rådgivere/eksperter, jobbe bevisst med personvernet til både elever og ansatte.
Personvernkommisjonen har levert sin NOU 22:11 (offentlig utredning) om personvern. Denne omfatter også forhold i skolesektoren, og bildet under viser en oversikt over hvilke typer personopplysninger ulike systemer i skolen samler inn.
Læringsanalyse er et viktig tema for refleksjon og kontinuerlig forbedring, siden systemene samler inn mange opplysninger om elevene. Personvernkommisjonen skriver i sin NOU 22:11, s124:
«Evalueringssystemer er digitale løsninger som brukes for å evaluere elever, for eksempel for karaktersetting, tilpasset læring og elevundersøkelser. Slike systemer inkluderer for eksempel itsLearning, Canvas og Showbie, men løsninger som Microsoft 365 og Google Workspace anvendes også. Evalueringssystemer samler inn opplysninger om blant annet elevenes fravær, orden og oppførsel. Personopplysningene samles inn av løsningsleverandørene, skoleadministrasjonen og kommuneadministrasjonen, og hentes fra elevene og lærerne.
Under evalueringssystemer inngår også systemer for tilpasset læring, såkalte adaptive læringsmidler. Adaptive læringsmidler er en betegnelse på systemer for læringsanalyse, som samler inn og analyserer elevenes arbeid, resultater og behov. Formålet er å kartlegge og tilpasse læringsoppgaver og undervisning til elevenes kunnskapsnivå og prestasjoner, samt å identifisere elever som står i fare for å havne på etterskudd eller utenfor, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes på et tidlig tidspunkt. Det kan innebære tilpasning på individnivå for den enkelte elev, eller på klasse-, skole-, eller skoleområdenivå.»
Bevissthet rundt sosiale medier og nettvett
Disse rådene har som mål å hjelpe deg med å beskytte ting om deg selv som du ikke ønsker å dele, og å unngå å gjøre noe på nettet som kan gi deg vansker i fremtiden.
Hovedregel: Selv om noe er mulig, er det ikke sikkert det er lovlig – og selv om noe er både mulig og lovlig, er det uansett ikke sikkert at det er klokt. Den avgjørelsen må du ta selv.
- Skolen gir opplæring i sikkerhet og i juridiske forhold som personvern, trakassering og åndsverklovgiving, og tar elevene med i refleksjon rundt atferd i digitale omgivelser.
- Fem sentrale tips for et godt liv på det sosiale nettet:
- Ha et bevisst forhold til personverninnstillingene alle steder der du har en profil, og del aldri passord.
- Slettmeg.no klarer nok mye, men ikke alt. Uansett hva du deler om deg selv på nettet, vil det en eller annen gang bli synlig for oss andre her på utsiden – venner, lærere, uvenner, arbeidsgivere og bestemor. Det er noe å tenke på.
- Vent i fem minutter og tenk deg om en gang til før du poster/sender/deler noe når du er sint, sjalu eller lei deg.
- Ikke del informasjon om andre eller bilder med andre på uten at de selv nettopp har fortalt deg at det er greit.
- Hvis du kommer borti noe du ikke synes er OK, er det bare å logge av. Du må si ifra til en voksen, og det er lurt å prøve å ta en skjermdump. Du kan tipse/varsle Politiet med «rød knapp» (tips.kripos.no). Hvis du ble utsatt for noe som ikke er lovlig, må du også anmelde forholdet – det kan hindre andre fra å bli utsatt for det samme senere.
Kilder/les mer:
Kjøreregler for elever i Ringeriksskolen
Ringeriksskolen har retningslinjer for bruk av IKT-utstyr både i og utenom skoletid. IKT-utstyr er kostbart. Skolen og skoleeier tar ansvaret for administrasjon av apper som skal brukes i læringsarbeidet. Elevene og foreldre har ansvar for å ta vare på, og sørge for at kommunens utstyr er i orden og kan brukes i opplæringen.
- Jeg starter skoledagen med minst 80% ladet Chromebook
- Jeg vet at en CB lett kan gå i stykker og skal behandle den forsiktig. Dette gjelder på skolen, i sekken til og fra skolen, og når jeg bruker CB-en hjemme.
- Jeg spør alltid om lov til å ta bilder, video eller lydopptak av andre personer. Jeg vet at brudd på dette fører til at foresatte blir varslet, og innkalt til skolen. Krenkende hendelser kan føre til politianmeldelse.
- Jeg låner ikke CB-en bort til andre. (gjelder også familie)
- Jeg vet at passordet / kode er personlig og ingen andre skal kjenne disse.
- Jeg vet atCBc-en er skolens eiendom.
Elever skal være godt kjent med ordensreglementet som også omfatter bruk av IKT-ustyr.
Eleven må passe på å bruke utstyret slik at det til enhver tid er nok batterikapasitet til undervisning.
G-suite: Lenker og innhold
Innhold kommer
Utlånsavtaler og samtykke til bruk av kommunenes IKT-utstyr
Avtalen gjelder mellom elev, foresatte og skolen.
Avtalen gjelder både Chrimebook og evt annet digitalt (tilleggs) utstyr eleven låner, og den gjelder så lenge eleven er elev ved skolen.
- Avtalen signeres ved utdeling av nytt utstyr, og ny avtale må underskrives ved eventuelt skolebytte innen Ringerike. Dette gjelder da som samtykke for bruk av utstyret.
- Informasjon om avtalen sendes deretter ut årlig og foreldre kan kvittere på samtykket digitalt.
Elevens navn:
Skolens navn: Klasse:
Eleven har fått utdelt: CB <modell> med serienummer:
Lader:
Evt eske/beskyttelse:
Dette IKT-utstyret er til bruk på skolen og hjemme, skolen eier det og IKT-utstyret skal levers tilbake i god stand (etter normal bruk) og som avtalt med skolen. IKT-utstyret er utstyrt med programmer eleven trenger i skolehverdagen, og det er IKKE tillatt å slette eller endre disse programmene.
CB skal behandles forsiktig. Ha aldri mat og drikke eller annet flytende i nærheten av utstyret, verken på skolen, hjemme eller i sekken.
Under frakt til og fra skolen, eller i andre henseender, skal CB-en oppbevares i egnet sekk/veske/beskyttelse.
Informasjon om erstatningsansvar, sosiale medier/nettvett og kjøreregler:
På Ringerike kommunes hjemmesider ligger informasjon om den digitale utviklingen i Frognskolen.
- Bevissthet rundt generell bruk av sosiale medier og nettvett.
- Kommunenes erstatningsansvar når private eiendeler går tapt/ødelegges
- Elevens og foreldrenes erstatningsansvar når kommunens eiendeler/utstyr ødelegges
- Kjøreregler for bruk av pc
Elever og foresatte plikter å sette seg inn i informasjonen:
Signatur på dette dokumentet bekrefter at informasjon er lest, forstått og akseptert.
Det er foreldre/foresatte som signerer på avtalen. På ungdomsskolen signerer både foreldre og elev. Avtalen legges i elevmappen på skolen.
IKT-utstyr, bøker og evt annet utstyr på/fra skolen er kostbart. skade/unormal slitasje og/eller tilbehør går tapr, blir normalt elevens foresatte ilagt erstatning på inntil kr 5000,- etter Skadeerstatningslovens § 1-1 og § 1-2.
Dersom det oppstår
- Skolen gjør en individuell vurdering i den enkelte sak.
- Størrelsen på erstatningskravet avhenger til enhver tid av kostnad for anskaffelse av tilsvarende utstyr, skade/tap og alder på utlånt utstyr.
Innlogging, passord og bruk av e-postadresse knyttet til Ringerike kommune
- Innlogging skal skje ved elevens epostadresse i Ringeriksskolen og elevens passord. Annen innlogging er ikke tillatt.
- Passord knyttet til Ringeriksskolens systemer/læremidler skal ikke deles med andre
- Foreldre skal ikke logge seg inn på læremidler med elevens passord (selv om eleven deler dette med sine foreldre) uten elevens samtykke (gjelder spesielt 5-10 trinn) eller uten at eleven er til stede.
- Det er ikke lov til å benytte e-postadresse til private kjøp/bestillinger på internett.
Nedlasting av sosiale medier/apper
Sosiale medier/apper som er sperret for nedlasting i skoletiden/på kommunenes nettverk, er det IKKE lov til å laste ned på fritiden/hjemme selv om dette skulle vise seg å være teknisk mulig.
Signatur
Vi har mottatt, lest og akseptert innholdet av kontrakten. Signaturen gjelder også informasjon på Ringerikes kommunes hjemmeside
Sted og dato:
Foresattes signatur
Elevens signatur (kun ungdomstrinnet:
Skolens representant: Navn/signatur
Erstatningsansvar når en skoleelev gjør skade på en annen elevs eller kommunens eiendeler/IKT-utstyr
Hva elevforsikringen ikke dekker
Den obligatoriske elevforsikringen, som gjelder for alle elever i skoletiden, dekker ikke skade på briller, mobiltelefoner og andre eiendeler elevene har med seg på skolen. Hovedregelen er derfor at erstatning for skader på elevenes eiendeler må vurderes etter vanlige erstatningsrettslige regler. Disse reglene finner du i lov om skadeserstatning, også kalt skadeserstatningsloven. (se lenger ned)
Det er ingen bestemmelser som sikrer skadelidte automatisk erstatning fra den som har forårsaket skaden. For å få rett til erstatning, må erstatningsvilkårene være oppfylt. Når vilkårene ikke er oppfylt må skadelidte selv, eller skadelidtes egen forsikring, bære kostnadene.
Vilkår for erstatning
Man kan bare kreve erstatning hvis alle vilkårene for erstatning er til stede. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å kunne identifisere den eleven som har forvoldt en skade, men man må også kunne sannsynliggjøre at erstatningsvilkårene er oppfylt.
Vilkårene for å kunne kreve erstatning er:
- Ansvarsgrunnlag – Hovedregelen er at den man krever erstatning fra må ha forårsaket skaden ved uaktsomhet eller forsett. Det vil si at skaden er forårsaket bevisst, med vilje eller ved uforsiktighet.
- Økonomisk tap – Skaden må medføre et økonomisk tap for skadelidte.
- Årsakssammenheng – Det må være en årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden.
FUG, som representerer alle foreldreutvalg i Norge, skriver på sine sider: "Det hender at barns handlinger fører til skade på f. eks. et vindu på skolen, en med-elevs briller eller klokke eller en bil som står parkert ved eller på skolens område.
Et barn eller en ungdom er bare ansvarlig dersom skaden er påført med vilje (forsett) eller ved uaktsomhet og det «finnes rimelig» (skadeserstatningsloven § 1-1). Barnets alder er av sentral betydning. Når det gjelder spørsmålet om et barn har handlet uaktsomt viser Høyesterett til at utgangspunktet for vurderingen er om noen under 18 år har handlet annerledes enn barn og ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon. Høyesterett understreker også at det bør være adgang til å ta et visst hensyn ikke bare til den aldersgruppe barnet tilhører, men også det modenhetstrinnet barnet står på. Dersom barnet er ansvarlig, er foreldrene erstatningsansvarlige med inntil kroner 5000,-, selv om foreldrene selv ikke har skyld i skaden."
Ringerike har utarbeidet praksis for erstatning knyttet til utlån og bruk av IKT-utstyr. Når erstatning vurderes, er elevens alder og modenhet viktig. Forstår f.eks eleven at handlingen (det å bl.a kaste sekken på/langs gulvet, oppbevare utstyr sammen med drikke, plassere CB på høykant slik at den lett kan dette i gulvet, tråkke på sekker) kan medføre skade?
IKT-utstyr er kostbart og skolene har ansvar for å etablere god praksis på skolene. Elevene og foreldre har også ansvar for å ta vare på og sørge for at utstyret er i orden og kan brukes i opplæringen. Dette gjelder alt utstyr, også bøker og annet elever får utdelt.
Ved erstatningsansvar kan foreldre bruke egen forsikring til å evt dekke beløp. Alle ødeleggelser, enten det er uhell eller uforsiktighet, skal beskrives i en "skademelding". Eleven skal høres ang hendelsen, foresatte skal informeres og erstatningssakene behandles individuelt.
Skadeerstatningsloven
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26?q=erstatning
Se spesielt:
§ 1-1.(barns ansvar.)
Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.
§ 1-2.(foreldres ansvar m.v.)
1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.
2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.
Dersom IKT-utstyr blir skadet
Rutine
- Melde fra til (kontakt)lærer umiddelbart, eller dersom skaden skjer hjemme: første skoledag etter at skaden har skjedd. Beskrivelse (hvor, tidspunkt, hva skjedde) av hendelse skal leveres.
- Elev og foreldre skal få mulighet til å uttale seg.
- Elev vil ved skade normalt bli erstatningsansvarlig for mistet eller skadet nettbrett dersom skade/tap skyldes uaktsomhet. Eksempler på dette er: miste i bakken, søle til med vann e.l. I disse tilfellene vil skolen kreve egenandel på inntil 1500,- for utbedring/erstatning, eller hele beløpet dersom utstyret ikke kan repareres.
- Har skaden skjedd med forsett eller grov uaktsomhet, for eksempel bruk av nettbrett som «ping-pong racket», grave med i sand, kaste nettbrett til en annen, vil erstatningsansvaret vurderes i.h.h.t rimelige hensyn.
- I de tilfeller der barnet blir ansvarlig etter pkt. 3, vil kommunen vurdere foreldrenes erstatningsansvar og vurderingsevne etter Skadeerstatningslovens § 1-2.2
- Ved konstatert erstatningsansvar, vil skolen sende faktura for kravet til eleven eller foresatte. Både eleven og foresatte skal få anledning til å uttale seg om kravet før slik faktura eventuelt sendes.
- Dersom nettbrett blir stjålet, skal tyveriet politianmeldes av elevens foresatte, og kopi av anmeldelse leveres skolen v/rektor. Ringerike kommune trenger anmeldelsen i forbindelse med forsikring.
Kontaktpersoner
Kari Veidahl Aagaard, skolefaglig rådgiver
kari.veidahl.aagaard@ringeriksskolen.no
tlf 91315223
- skoleeieransvar for IKT
- personvern og systemansvar
- utlånsavtaler og rutiner
- innhold på hjemmesiden
- eksamen - rutiner og samarbeid med IT
- for FAU dersom det ønskes besøk på møter, orienteringer osv
Skolens rektor
- samarbeid med skolens FAU
- evt videreformidleing av informasjon