Tilsyn med privat avløpsanlegg og utslipp

Bakgrunn for opprydning i spredt avløp

I Ringerike kommune er det ca. 4000 private avløpsanlegg i drift. Disse befinner seg hovedsakelig i områder med spredt bebyggelse. 

Nasjonale føringer for vannforvaltningen

Kommunen jobber etter nasjonale føringer for når alle utslipp skal være i tråd med dagens regelverk. Målsettingen skal være at alle anleggene oppfyller forurensningsforskriftens rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033. Kommunen har i sin strategi satt mål-år for når tilsyn skal være utført. Dette vil sannsynligvis bli justert fremover siden arbeidet er forsinket i de fleste kommuner i landet.

Strategiplan for opprydning i spredt avløp

Kommunestyret vedtok i 2011 en strategi for opprydding i spredt avløp. Strategien har som mål om at alle på sikt skal ha en avløpssituasjon som er i tråd med gjeldende regelverk. Det må tas stilling til om en opprydding skal skje ved oppgradering av avløpsanlegget, eller om avløpet skal tilknyttes kommunalt avløp.  

Det er vesentlig at en slik oppgradering eller tilknytning først skjer i områder hvor det negative forurensningsbidraget er størst til de ulike resipientene, og der avstanden til kommunalt avløpsnett er nærliggende (se egen artikkel om tilknytningsplikt).

Det er enheten for Miljø- og Arealforvaltning i Ringerike kommune som er delegert myndighet til å pålegge oppgradering og tilknytning.

Tiltakstyper for opprydning i spredt avløp i Ringerike kommune

• Oppgraderingstiltak – private avløpsrenseanlegg. Private enkelthusanlegg og/eller mindre private fellesanlegg.

• Buffersonetiltak - tilknytning av bygninger innenfor øvre kostandsgrense 3G.

• Randsonetiltak - kommunal tilrettelegging/samarbeid med/mellom private, med påfølgende tilknytning innenfor øvre 3G

Handlingsplan for spredt avløp i Ringerike kommune

I strategien er det utarbeidet en handlingsplan basert på prioritering mellom de 7 sonene (nedbørsfeltene) i kommunen, og satt mål-år for når oppryddingen skal være ferdig.

1. Steinsfjorden (2014)
2. Sogna (2018)
3. Tyrifjorden (2020)
4. Randselva-Storelva (2026)
5. Begna (2029)
6. Lysakervassdraget (2030)
7. Sandviksvassdraget (2031)

Kart over soneinndeling: 

Det er nødvendig for kommunen fører systematisk tilsyn med alle eiendommer for å få et totalbilde av avløpssituasjonen, før det tas stilling til pålegg om utbedring eller tilknytning. Dette er et tidkrevende arbeid.

Basert på erfaringer så langt i tilsynsarbeidet og erfaring fra andre kommuner, antas det at ca. 70 - 80 % av anleggene ikke renser godt nok og er modne for utskifting. Det tas utgangspunkt i at det skal ryddes opp i 150 anlegg årlig per årsverk tilsyn, hvorav den ideelle fordelinga er 50 % pålegg om tilknytning og 50 % pålegg om oppgradering av eksisterende avløpsanlegg. 

Teknisk og økonomisk vurdering av bebyggelser uten kommunalt avløp - randsonetiltak

Som en del av strategien fra 2011, er det gjennomført en teknisk og økonomisk vurdering av flere enn 60 mindre tettbebyggelser som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. I 2020 ble det utført en vurdering av tilknytning for 9 områder/160 eksisterende boliger på Åsa. Disse vurderte områdene inngår i det kommunen kaller "randsonetiltak". 

Randsonetiltak inngår i kommunalteknisk plan for mulig utvidelser av kommunale vann- og avløpsledninger. Vann- og avløpsledninger kan også realiseres ved etablering av felles stikkledninger (andelslag/samvirke), og/eller ved regulering (utbyggingsavtaler).

Du må kontakte kommunen for flere detaljer om radsonetiltak og hva som er vurdert i ditt område.      

Kart over randsonetiltak:

Tilsyn med private avløpsanlegg og utslipp/påslipp

Kommunen er forurensningsmyndighet, og fører blant annet tilsyn med at utslippstillatelser følges i tråd med regelverket (forurensningsforskriften kapittel 12, 13, 15 og 15A), og vilkår i utslippstillatelsen.

Tilsyn er dokumenttilsyn, og stedlig tilsyn ved behov, og utføres uavhengig av om avløpsanlegget er privat eid eller ikke.

Tilsyn = kontroll + evt. sanksjon. Tilsyn er nødvendig for å avdekke om avløpsanlegg/utslipp er i tråd med gjeldende regelverk, og benytte sanksjonsmidler/virkemidler gjennom forvaltningsmessig oppfølging, for å pålegge retting av avvik og feil.  

I den forvaltningsmessige oppfølgingen med pålegg, er det lagt opp til følgende fremgangsmåte:

1. Informasjonsbrev til eierne i prosjektområdet og folkemøte om nødvendig
2. Dokumenttilsyn og fysisk befaring på utvalgte eiendommer
3. Forhåndsvarsel om pålegg med minst tre ukers frist for tilbakemelding fra eier
4. Vedtak om pålegg med 1,5-2 års frist
5. Dersom pålegg ikke blir etterkommet innen fristen - Forhåndsvarsel om tvangsmulkt med minst tre ukers frist for tilbakemelding.
6. Vedtak om tvangsmulkt med ett års frist for gjennomføring av opprinnelig pålegg før iverksettelse av løpende månedsmulkt. Eventuelt forhåndsvarsel om tvangsgjennomføring på eiers/ansvarliges regning.
7. Vedtak om tvangsgjennomføring på eiers/ansvarliges regning.
8. Det kan være aktuelt benytte sanksjoner iht. plan- og bygningsloven.  

Tidsfristene for ferdigstillelse av både tilknytning og oppgradering er normalt 1,5-2 år (to hele vår/sommersesonger). Unntaket er ved akutte utslipp, hvor tidsfristen kan variere mellom 6-12 måneder, avhengig av årstiden det oppstår.

Veiledning og informasjon til innbyggere

Det sendes alltid ut informasjonsbrev i starten av større tilsynskampanjer, hvor vi også ber om tilbakemelding/svar på spørsmål, og mulighet til å legge ved dokumentasjon/tegninger. Det er mulig for mottakeren av brevet å delta på eventuell befaring. Kommunen arrangerer også informasjonsmøter for større husklynger/tettbebyggelser.

Tilsyn, kontroll og finansiering

Tilsyn og opprydning av mindre avløpsanlegg, for å oppnå nasjonale mål, og krav i regelverket, er en kontinuerlig jobb kommunen må finansiere selv.

Tilsynsgebyret faktureres uavhengig av om det er stedlig (fysisk) tilsyn eller ikke. Mesteparten av tilsynsarbeidet består av å granske, rydde opp i gamle utslipp i tråd med handlingsplan (del av hovedplan avløp), håndtere avvik, rapportere og vedlikeholde systemer.

Tilsynsgebyr ble innført i 2015 (KS vedtak 26.11.2015) for mindre avløpsanlegg jf. forurensningsforskriften kap 12. For å finansiere tilsyn og avviksrapportering (kontroll), ble det fra og med 2016 innført årlig tilsynsgebyr. Gebyret betales av alle som eier private avløpsanlegg for mindre enn 50 pe (ett gebyr per avløpssituasjon/anlegg per bygning i året).

Avløpsanlegg fra 50 til 1999 pe, samt oljeholdig avløpsvann (kap 15) og påslipp (kap 15A-4), betaler tilsynsgebyr per stedlig/fysiske tilsyn. 

Hjemmel for tilsynsgebyr er i lokal gebyrforskrift etter forurensningsforskriften, og ligger på Lovdata.no. Se også gjeldende betalingsreglement på kommunens nettside her.

Siden 2016 har Norva 24 Ringerike (tidligere Ringerike Septikservice), utført avviksrapportering (kontroll) til kommunen i forbindelse med rutinetømminger av slamavskillere og tette tanker, i tråd med lokal slamtømmeforskrift. Dette gjør at kommunen har mulighet til å føre et mer risikobasert tilsyn, også utenom årlige tilsynsprosjekter (ad-hoc). Dette innebærer at kommunen kan prioritere å følge opp de anleggene med lavest rensegrad (har flest feil), innfor de prioriterte sonene.

Spørsmål og svar om tilsyn og tilsynsgebyr

Når kommer kommunen på tilsyn hos meg?

Det er ikke mulig å si nøyaktig når din eiendom får tilsyn. Alle som får tilsyn mottar et informasjonsbrev/varsel om tilsyn i forkant.

Tilsynet foregår hele året, og består av dokumenttilsyn og stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn starter i hovedsak på forsommeren (før fellesferien) og avlsuttes på høsten (før første snøfall). 

Alle eiendommer med private avløpsanlegg i Ringerike skal vurderes, og det er soneinndelingen i handlingsplanen som følges etter prioritert rekkefølge.

Vil jeg få pålegg om å oppgradere avløpsanlegget mitt?

Alle avløpanlegg skal være i tråd med dagens regelverk. Dette innebærer at avløpanlegget må være prosjektert, bygget og driftet etter dagens normer og regler, og ha en gyldig utslippstillatelse. Alternativt at avløpet er tilknyttet til offentlig avløp (der det er mulig).

Hvis du er usikker på om avløpsanlegget ditt er prosjektert, bygget og driftet i tråd med dagens regelverk, kan du kontakte en fagkyndig rørlegger som vurderer dette.

Hvis du er usikker på om du har en gyldig utslippstillatelse, og eller hvor langt det er til offentlig avløpsnett, kan du kontakte kommunen. 

Hva koster det å oppgradere/etablere avløpsanlegg, og er det satt en øvre kostandsgrense for dette?

Priser er markedsstyrt. Det er ingen øvre kostandsgrense eller pristak for å oppgradere/etablere et avløpsanlegg, slik det er for offentlig tilknytning.

Gir kommunen støtte til å oppgradere/etablere avløpsanlegg?

Utgangspunktet er du må betale utgiftene for å utbedre/etablere eget avløpsrenseanlegg selv. Du kan være berettiget til å motta tilskudd/lån. Ordningen er basert på Husbankens bestemmelser og er behovsprøvd med tanke på økonomi. Se nærmere informasjon på kommunens nettside: www.ringerike.kommune.no/innhold/helse/bolig/startlan eller ring boligtjenesten via kommunens sentralbord på 32 11 74 00.      

Jeg vil tilknytte avløpet mitt til offentlig avløp, hva gjør jeg?

Hvis du er sikker på at du kan tilknytte avløpet til offentlig avløpsnett, kontakter du fagkyndig rørlegger for videre bistand.

Hvis du er usikker på om det er mulig å tilknytte avløpet ditt til offentlig avløpsnett, kontakter du kommunen.

Bakgrunnen for innføring av tilsynsgebyr?

Tilsynsgebyr ble innført i 2015 (KS vedtak 26.11.2015) for mindre avløpsanlegg jf. forurensningsforskriften kap 12. Det betyr at alle som har innlagt vann og har avløpsrenseanlegg med tømmeenhet (eks. tett tank og slamavskiller), som er dimensjonert for inntil 49 personer/ personekvivalenter (pe), skal betale årlig tilsynsgebyr.

Hva brukes tilsynsgebyret til?

Årlig tilsynsgebyr gjør at kommunen har mulighet til å finansiere ordningen med tilsyn i forbindelse med tømming. I tillegg skal gebyrinntektene dekke annet arbeid i forbindelse med opprydding i spredt avløp. Dette kan for eksempel være saksbehandling for å følge opp anleggene som ikke renser godt nok, IT-løsninger for database for informasjonen om avløpsanleggene, fysisk tilsyn gjennomført av kommunale ansatte eller vannprøver.

Tjener kommunen penger på gebyret?

Tilsynsgebyret er basert på selvkostprinsippet. Det betyr at pengene som tas inn kun blir brukt til tilsyn med mindre avløpsanlegg. Kommunen skal altså ikke tjene penger på gebyret. Dersom vi tar inn for mye gebyr i forhold til de utgiftene vi har på området, skal gebyret settes ned.

Hvem bestemmer gebyrstørrelsen?

Det er vedtatt at kommunens arbeid med private avløpsanlegg skal være selvkostfinansiert. Gebyrsatsene vedtas av kommunestyret hvert år og kan finnes på kommunens nettsider. Kommunen skal ikke tjene penger på arbeidet. Dersom regnskapet skulle vise at dagens satser gir et overskudd, vil gebyrene bli redusert påfølgende år.

Hvorfor omlegging til årlig fast gebyr fra 2015?

Tilsyn på mindre avløpsanlegg er fullfinansiert av gebyrer. Alternativet til å legge om ordningen til årlig tilsynsgebyr hadde vært å øke satsen for enkelttilsyn betraktelig. Omgjøringen av gebyrene gjør det mer rettferdig (alle betaler likt beløp hvert år) og mer forutsigbart både for kommunen og innbyggerne. Ordningen kan sammenlignes med feiegebyret hvor det er fast gebyr hvert år, uavhengig av når selve tilsynet blir utført.

Vi har felles anlegg med naboen – får vi ett gebyr hver?

Nei. Det gis ett gebyr per anlegg. Hvis du deler avløpsanlegg med naboen, deler du også utgiftene.

Vi har tett tank og gråvannstank - Må vi betale to gebyrer?

Nei. Husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann (avløp fra toalett) og gråvann (alt annet avløpsvann), betaler kun ett tilsynsgebyr.

Vi har kun utslipp av gråvann. Må vi betale tilsynsgebyr?

Dersom man har biologisk toalett (snurredass, forbrenningstoalett, utedo e.l.) og utslipp av gråvann, må man betale tilsynsavgift.

Jeg har minirenseanlegg, og det kommer servicemann og ser til anlegget flere gange i året. Hvorfor må jeg i tillegg betale for at andre skal kontrollere det?

Eiere av minirenseanlegg må ha egen serviceavtale for sitt anlegg. Dette er en teknisk oppfølging av minirenseanleggene og en sjekk av at alle tekniske komponenter fungerer, beredskap ift. reservedeler, påfylling av kjemikaler mm.

Ved tilsynet ser man også etter andre ting enn servicemannen gjør, for eksempel hvor restutslippet føres og at det ikke kommer i konflikt med brukerinteresser som drikkevann, bading, barns lek eller jordvanning. I tillegg følger kommunen opp avvik på servicerapporter fra firmaet som utfører service og vedlikehold og annet dokumenttilsyn (utslippstillatelse osv.).

Vi har et bygg som ikke er bebolig og/eller som er under restaurering ol., må vi da betale tilsynsgebyr?

Så lenge det er innlagt vann i bygning (utslipp), og denne ikke er plombert, må det betales tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret gjelder også hvis det kun er tett tank for toalettavløp uten innlagt vann.

For å få unntak fra kravet om pålagt slamtømming, og tilsyn av aktivt utslipp, kan kommunen behandle søknad om unntak. Det må sendes inn en skriftlig søknad, vedlagt dokumentasjon fra rørlegger jf. lokal slamtømmeforskrift § 9 Unntak.
Hvis denne innvilges, opphører også tilsynsgebyret.

Fant du ikke svar på ditt spørsmål?

Spørsmål om tilsynsgebyr avløp kan stilles til tilsynavlop@ringerike.kommune.no