Du er her: Hjem / Skal du bygge?

Innhold

    Skal du bygge?

    Skal du bygge? Her finner du informasjon om hvordan du må søke og hvordan søkeprosessen er.

    Nyheter og aktuelt

    Før jul 2022 delte byggesaksavdelingen ut boka "Hus i Hønefoss" av Jo Sellæg til alle eiere av bygninger som i kommunens kulturminneregistrering har fått verneverdi høy eller middels. Tanken var å inspirere huseierne.

    Les saken - Hus i Hønefoss

    Her finner du andre aktuelle saker og nyheter for deg som har eiendom eller byggeplaner i Ringerike.

     

    Etter 1. juli 2015 kan du bygge en rekke tiltak uten å søke.

    Du som skal bygge, har imidlertid selv ansvar for å sjekke at det du planlegger å bygge ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldene planer eller annet regelverk.

    Det du skal bygge må:

    • være i samsvar med arealplanen og planbestemmelser for området
    • ikke være i strid med planformål, utnyttingsgrad, byggegrenser, avstands- og høydebestemmelser, krav til utforming (tilpasning til omgivelsene) m.m.

    På kartet vårt kan du finne ut hva som gjelder for din eiendom

    Veiviser - må jeg søke?

    Søknadsprosess byggesøknader fra direktoratet for byggkvalitet

    Direktoratet for byggkvalitet har laget flere brukervennlige veiledere som hjelper deg å finne ut om du slipper å søke om å få bygge, eller om du må sende en byggesøknad til kommunen.

    Finn ut hva du kan bygge eller gjøre om uten å søke

    Bygger du uten å søke, husk å melde inn til kommunen når bygget står ferdig.

    Meld inn ferdige bygg

    Skal du bygge selv?

    Tips og råd om hva du bør tenke på hvis du har byggeplaner

    Hva kan du bygge selv?

    Hvis det du skal bygge ikke er unntatt søknadsplikt - så må du søke om byggetillatelse.

    Under ser du hva du kan søke om, og stå ansvarlig for selv:

    Enkelt tilbygg

    Ett enkelt tilbygg på bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal(BRA) eller bebygd areal(BYA) er over 50 m². Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Avstand til nabogrense skal være i samsvar med pbl § 29-4.

    Frittliggende garasje/uthus o.l

    En enkelt frittliggende bygning på bebygd eiendom hvor verken samlet bruksareal(BRA) eller bebygd areal(BYA) er over 70 m². Bygget kan oppføres i èn etasje + kjeller. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal på mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.

    Bruksendring innenfor en bruksenhet

    Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet, f.eks. er omgjøring av bod til soverom/oppholdsrom. Bestemmelsen gjelder kun innenfor en bruksenhet. Den omfatter heller ikke bruksendring av rom som er tilleggsdel som ikke er fysisk tilknyttet rom som er hoveddel.

    Mindre skilt og reklameinnretninger

    Skilt- og reklameinnretning som er mindre enn 6,5 m² montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklame-innretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade.

    Driftsbygninger i landbruket

    En gårdbruker kan selv søke om og oppføre, plassere, endre, reparere og rive ”alminnelige driftsbygninger” i landbruket. Han kan også ta i bruk annen bygning som driftsbygning (bruksendring). Unntaket gjelder driftsbygninger som ikke overstiger 1 000 m² BRA. Driftsbygninger større enn 1 000 m² anses å være av en slik størrelse og kompleksitet at de ikke kan forestås av gårdbrukeren selv. Overstiger driftsbygningen 1 000 m² BRA kreves det ansvarlige foretak.

    Hvordan søker du?

    Vi anbefaler at du bruker digitale løsninger for å sende inn byggesøknad. Da unngår du at søknaden blir sendt i retur om den skulle være mangelfull. Vi aksepterer også søknader på papir, og sendt på epost til postmottak@ringerike.kommune.no

    Sjekkliste for byggesøknad

    1. Sett deg inn i hva som gjelder for der du skal bygge.

    Reguleringsplan og kommuneplan sier noe om størrelsen, plasseringen og flere andre ting du må forholde deg til når du bygger. Ett eksempel på begrensing av plassering er en byggegrense, denne grensen sier ganske enkelt at "utenfor her kan du ikke bygge noe". Går du imot noen av bestemmelsene i plangrunnlaget må du søke om dispensasjon.

    2. Finn ut hvilke begrensinger du må forholde deg til

    Kontroller avstandskrav til nabogrenser, offentlige ledninger, veg og jernbane. 

    3. Lag en situasjonsplan

    Skriv ut situasjonskart og tegn byggetiltaket inn på dette kartet. Les mer om hvordan du lager en situasjonsplan her.

    4. Naboliste

    Naboliste kan du få hos kommunen.

    5. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste

    Skjema, og mer veiledning finner du på siden Send nabovarsel.

    Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.

    6. Vent minst to uker for eventuelle nabomerknader
    7. Send følgende med søknaden til kommunen

    Søknadsskjema 

    • Gjenpart av nabovarsel og kvittering for nabovarsling
    • Eventuelle nabomerknader m/dine kommentarer
    • Eventuelt søknad om dispensasjon.
    • Målsatt situasjonsplan(kart) i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen.
    • Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100. Se eksempel her
    8. Søk ferdigattest når du er ferdig med å bygge

    Når bygget er ferdig, må du søke kommunen om en ferdigattest.
    NB! Først når ferdigattesten er godkjent, har du lov til å ta i bruk bygningen.

    Her finner du digitalt skjema for å søke om ferdigattest

    Når du søker om ferdigattest bekrefter du at du har bygget i henhold til den godkjente byggesøknaden din, og i tråd med plan- og bygningslovens krav.

     

    Avstandskrav

    Reguleringsplan

    Der reguleringsplan angir byggegrense, vil denne være førende for plassering av bygninger, både mot naboeiendommer og mot veier.

    Nabogrense

    Som hovedregel skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense når eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, eller ved oppføring av mindre tiltak.

    Skjema for avstandserklæring mellom naboer

    Kommunen kan godkjenne plassering av mindre garasje, uthus og lignende mindre tiltak nærmere grensen enn 4 m, dersom samlet bruksareal eller bebygd areal ikke overstiger 50 m2. Kommunen vil vanligvis ikke godkjenne bygning nærmere enn 1 m fra nabogrense.

    Vei

    Generelle avstandskrav til offentlig vei angis i vegloven. Avstand blir regnet fra senterlinje i offentlig vei til nærmeste bygning/tiltak, og skal være:

    • 50 m fra riksvei, og fylkesveier
    • 15 m fra kommunal vei

    Unntak: For noen fylkesveier har Statens vegvesen satt 15 m byggegrense. I Ringerike gjelder det alle fylkesveger med firesiffret vegnummer.

     

    Følgende fylkesveger i Ringerike har 50 m byggegrense:

    FV 241 Hadelandsveien
    FV 243 Hedalsveien
    FV 288 Gamle Hallingdalsveien
    FV 350 Askveien/ Vikersundveien

    Statens vegvesen - Kart

    Reguleringsplaner kan ha andre byggegrenser mot vei enn dette.

    Ledninger og rør

    Tiltakshaver må selv påse at tiltaket ikke kommer i konflikt med offentlig eller privat ledningsnett for vann eller avløp.

    Kommunen krever normalt minst 4 meter avstand fra byggverk til kommunale vann- og avløpsledninger.

    Unntak

    Det kan være unntak fra disse reglene for spesielle tiltak (f.eks basseng).

    I de fleste byggesaker er det krav om at du sender inn en situasjonsplan som viser det planlagte byggetiltaket tegnet inn i kommunens kart.

    Du må ha et situasjonskart

    Dette danner grunnlag for situasjonsplanen for tiltaket som skal følge byggesaken.

    Kartet kan du skrive ut selv via kommunens kartportal for situasjonskart.

    Kartsiden gir deg to kart:

    1. Situasjonsplan som viser juridiske linjer som formålsgrenser, regulert byggegrense, regulert senterlinje, frisiktlinje m.m. Ledninger er også med på kartet.
    2. Plankart med planopplysninger som viser plan i farger og opplysninger om hvilke planer som berører eiendommen, samt arealer. Det følger også med bestemmelser til bebyggelsesplan, reguleringsplan og/eller kommuneplan.

    Når situasjonskartet skal skrives ut på papir - sjekk riktig målestokk:

    PDF'en må skrives ut i "faktisk størrelse", ikke "tilpasset". Kontrollmål gjerne rutenettet. På et kart i målestokk 1:500 skal avstanden mellom to rutenettslinjer være 10 cm.

    Situasjonsplanen (situasjonskart med det planlagte tiltaket tegnet inn) skal tydelig og nøyaktig vise:

    • ønsket tiltak markert med farge
    • utvendige mål på tiltaket
    • forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
    • avstand til nabogrense
    • avstand annen bebyggelse
    • avstand midt vei
    • arealbruk for parkering og oppholdsareal ute og byggets møneretning
    • Kartgrunnlaget skal være maksimalt ett år gammelt.

    Det er viktig at kartets blanke tittelfelt blir riktig utfylt med identifikasjon som viser hvilket foretak/hvem som har utarbeidet situasjonsplanen og eventuelt versjons- eller revisjonsnummer.

    Begrepsforklaringer:

    • Kartutsnitt: Kart over eiendommen som kan skrives ut fra våre kartsider.
    • Situasjonskart: Kart fra kommunen over eiendommen med eksisterende godkjent bebyggelse, byggegrenser, vann- og avløpsledninger m.m.
    • Situasjonsplan: Kart med det planlagte tiltaket tegnet inn.

    Nabovarsel

    Skal du sette opp noe som krever at du søker om byggetillatelse, skal naboene vanligvis ha beskjed. Når du sender byggesøknaden til kommunen, må du legge ved en kvittering på at naboene er varslet.

    Slik varsler du naboene

    Vann og avløp

    Boliger og næringsbygg skal ha godt og tilstrekkelig med drikke- og slokkevann. Det skal også sikres avløp i tråd med forurensningsloven. 

    Dette må være sikret/avklart før det søkes om byggetillatelse, og ved endring av bruk. Det kan være offentlige eller private løsninger på dette.

    Krav og løsninger avhenger av avstand til offentlig vann og avløp, type bygning og virksomhet. 

    Les mer om offentlig vann og avløp her (tilknytningslikt)

    Les mer om søknad om vann- og avløpsarbeid her (rørleggermelding)

    Les mer om private avløpsanlegg her (avløp i spredt bebyggelse)

    Les mer om industriavløp her.

    Hvor stort kan jeg bygge?

    Søknadspliktige nybygg, tilbygg, endring på eksisterende bygg eller riving etc, behøver tillatelse fra bygningsmyndighetene i kommunen.

    Kommunen skal gjennom sin byggesaksbehandling påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes og legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir mest mulig hensiktsmessig for alle parter.

    1. Sjekk reguleringsplan
    2. Kommuneplanens arealdel
    3. Kommunedelplan

    Veiviser fra Direktoratet for byggkvalitet:

    Hvor stort kan du bygge?

    Trenger du dispensasjon?

    I utgangspunktet skal alle byggverk skal gjøres innenfor lovverk, planer og bestemmelser. De ulike bestemmelsene har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor vanligvis ikke gis tillatelse til å fravike dette.

    I enkelte unntakstilfeller kan det likevel, etter søknad, gis dispensasjon fra krav som er fastsatt i plan, lov eller forskrift, jf pbl. §19-1.

    Søknadskjema/blankett og informasjon om dispensasjon finner du her

    Les mer om dispensasjon

    Hva skal du bygge? 

    Vi har laget en oversikt over enkelte typer byggetiltak, med tips om hva du bør vite før du setter i gang, hvilke papirer og hvilken dokumentasjon som må fremskaffes og lignende.

    Hva skal du bygge?

    Eier du et fredet eller verneverdig hus?

    Hvis du eier en fredet bygning eller anlegg har du fått ansvar for å ta vare på en viktig del av landets verdifulle kulturarv, men du har også krav på råd, veiledning og eventuelt tilskudd fra kulturminneforvaltningen.

    Fredet og verneverdige bygg

    Deponering av rene og forurensede masser

    Alle masser som ikke nyttiggjøres på eiendommen skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak.

    I forbindelse med grave- og byggearbeider plikter tiltakshaver alltid å vurdere om det kan være forurenset grunn i området der terrenginngrepet er planlagt gjennomført. 

    Regelverket gjelder også for bygging og graving som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

    Er det grunn til å tro at det aktuelle området er forurenset, må det gjøres undersøkelser. Alternativt må dokumentasjon på at eiendommen ikke er forurenset forelegges kommunens forurensningsmyndighet/ bygningsmyndighet.

    Alle masser som ikke nyttiggjøres på eiendommen (tiltaksområdet) skal til godkjent mottak.

    Les mer om forurenset grunn her.

    Har du en nedgravd oljetank?

    Du må melde fra til kommunen om at oljetanken er sikret. Vi har rett til å kreve at du fjerner oljetanken dersom du ikke kan dokumentere at du har sikret den etter en akseptert metode.

    Les mer om regler for den fysiske oljetanken her.

    Priser for byggesaksbehandling

    Gebyret beregnes for hvert enkelt bygg, arbeid eller enhet. Prisene finner du i kommunens gebyrregulativ (side 15-20):

    Kommunens betalingsreglement

    Lurer du på noe?

    Avdeling for byggesaker

    Telefon 32 11 74 00

    Hverdager 09:00 - 15:00

    Besøksadresse

    Fossveien 9, Hønefoss

    Åpningstider

    Hverdager 09:00 - 15:00

    Siste endret: 02.01.2024

    Fant du det du lette etter?

    Takk for din tilbakemelding

    Hva forsøkte du å finne?