Svar på spørsmål fra Arne S. Sørland, publisert i Ringerikes Blad 17.05

Svar på spørsmål om Lloyds marked

Rådmann Tore Isaksen og Assisterende rådmann Heming R. Herdlevær

Illustrasjonsbilde fra Snøhetta

Rådmannen deltar ikke i den politiske debatten

Vi tar til etterretning at Arne S. Sørland ikke ønsker å ta imot rådmannens invitasjon til en samtale for å svare opp de spørsmål Sørland har stilt.

Sørland sine betingelser knyttet til denne dialogen kan ikke imøtekommes. Han stiller blant annet som krav at fristen på høringen forlenges til 15. september. Dette er nå et politisk spørsmål.

Rådmannen skal ikke delta i den offentlige politiske debatten om saken, men kun belyse sakskomplekset i forhold til plan- og bygningsloven.

Først og fremst vil vi minne om at det er viktig at innspill som dette kommer som høringsuttalelse til reguleringsplanen for Lloyds marked. I behandlingen av høringsuttalelser vil alle innspill bli vurdert av forslagsstiller og rådmannen og til sist bli politisk behandlet.

Så vil vi peke på viktigheten av å se på helheten i planhierarkiet. Det vil si forholdet mellom kommuneplanens arealdel, områderegulering Hønefoss (byplanen) og denne detaljreguleringen.

Arealdelen gir de helt overordnede føringene for disponering av arealene i kommunen, og ser dermed på kommunen som helhet.

Byplanen skal gi langsiktige og forutsigbare rammer for utviklingen av sentrum. Denne planen ser på helheten innenfor sine rammer, men har selvsagt også et blikk på en større helhet.

Detaljreguleringen for Lloyds marked må forholde seg til de rammer som arealdelen og byplanen gir. Dette skriver også Sørland om i sitt innlegg.

Grunnen til at vi nevner dette igjen, er at man også må se mot byplanen for å besvare Sørland sine spørsmål. Og selv om noen eventuelt er uenig i de valg som er tatt i byplanen, så vil rådmannen mene at medvirkningsprosessen både var omfattende og grundig gjennomført. Planen var også gjennom en god politisk prosess.

De konkrete svarene på spørsmålene

Så til svar og kommentarer til de spørsmål Sørland stiller. Vi svarer i tilknytning til hvert spørsmål nedenfor.

Er denne saken utredet og vurdert som en del av en helhet for Øya/Tippen?

Og

Er «skyline» (synsrand, omriss, silhuett) for landskapsrommet analysert og vurdert, og spesielt dette høyhusets virkning på den?

Her vises først og fremst til de helhetlige vurderinger som er gjennomført ved utarbeidelse av Byplanen, der man bl.a. har tatt stilling til utnyttelsen av de forskjellige områdene, plassering av bebyggelse, høyder osv.

Bebyggelse ved Hønefoss bru (Øya, Lloyds og Tippen) er utredet sammen, da det her ble sett på å åpne opp for høyere utnyttelse og høyder enn ellers innenfor planområdet.

I Byplanen er det gjennomført omfattende konsekvensutredninger på en rekke områder. Slik det fremgår av rådmannens saksfremlegg til 1.gangsbehandling, forholder denne reguleringsplanen seg i all hovedsak til byplanen.

I arbeidet med byplanen ble landskapsvirkning av mulig utnyttelse innenfor rammer for høyde og utnyttelsesgrad utredet og illustrert. Dette kan sees i konsekvensutredningen fra side 108 og utover. Konsekvenser i form av fordeler og ulemper er beskrevet.

Hvordan skal strøksidentiteten og de kulturhistoriske verdiene ivaretas for Øya/Tippen?

Detaljreguleringen skal ivareta mål og hensyn i byplan, deriblant hensynet til bevaringsverdige bygninger og anlegg, både når det gjelder plassering og utforming.

Rådmannens vurdering av hvordan hensynet til bevaringsverdige bygninger og anlegg ivaretas i detaljreguleringen for Lloyds marked fremkommer i rådmannens saksframlegg til 1.gangsbehandling.

Hvordan skal byplanens mål om elvelangs oppfylles?

I planforslaget trekkes av sikkerhetsmessige grunner sammenhengende elvelangs inn til pipeplassen og ikke utenfor mot fossen. Sikkerhet mot fossen og mot flom ivaretas i dag med en ledemur (flommur). Denne flommuren må beholdes og heves.

I forbindelse med heving av damkrona (mot plan 387 Øya) ser Ringerikskraft på en løsning for turvei, men det foreligger ikke noen endelig løsning enda.

Er situasjonen for kontorarealer, næringsbygg og boliger m.m. for byen analysert - og hva er det fremtidige behovet på kort og lang sikt? Kommunen har selv kraftig nedjustert sine prognoser og faglige instanser er tvilende til befolkningsveksten kommunen har planlagt for.

Dette er vurdert ut ifra endringer i handelsmønster, kritisk innbyggermasse for å skape en levende by og kunnskap om hvordan mennesker beveger seg, fra for eksempel togstasjon til arbeidsplass. Det er hentet inn erfaring fra andre stasjonsbyer i inn- og utland.

For mesteparten av ny bebyggelse er det foreslått stor fleksibilitet når det gjelder hva byggene kan brukes til. Dette for å gjøre utvikling realiserbart på et tidligst mulig tidspunkt. Høyhuset kan kun brukes til kontor eller hotell. Beliggenheten er egnet for kontorarbeidsplasser med gangavstand til framtidig stasjon på Ringeriksbanen, og god bussforbindelse. Nye kontorbygg i sentrum bør være kollektivbaserte, lokaliseres i sentrum og bidra til aktivitet i byrommene.

USN sitt vekstbarometer, med demografi og trender for mobilitet er en viktig analyse for næringsutviklingen, sammen med en by- og handelsanalyse som er utført. Der pekes det blant annet på at det er viktig å tilrettelegge for flere boliger i sentrum.

Nyere forskning tyder på økt vindhastighet i tilliggende gater og byrom som følge av høyhus. Er dette analysert i denne saken?

Konsekvensene av høyhus eller spesielt høyhus på Lloyds marked, med tanke på økt vindhastighet, er ikke vurdert.

Hvorfor er ikke alternative plasseringer for høyhus vurdert – i avstand fra elva og fossen? Det finnes mange løsninger, men det ser ut til at ingen alternativer er undersøkt.

Her vises til vurderingene gjort i arbeidet med byplanen, og det endelige vedtaket. Byplanen legger kun opp til dette ene høyhuset, med denne plasseringen.

Hvorfor ble det opprinnelige planprogrammet ikke behandlet og godkjent?

Planarbeidet for Lloyds marked var igangsatt, men ikke 1.gangsbehandlet eller vedtatt før det ble kunngjort oppstart av planarbeid for byplan. Detaljregulering for Lloyds marked måtte derfor forholde seg til overordnede rammer i byplan. 

Etter at byplan ble vedtatt gjorde kommunen en vurdering av om planforslaget utløste krav til konsekvensutredning etter ny forskrift om konsekvensutredning av 01.07.2017.

Planforslaget utløser ikke krav til planprogram eller konsekvensutredning (hverken etter forskrift om konsekvensutredning av 01.07.2017 eller plan- og bygningslovens § 4-1).