Arealregnskap

Hva er et arealregnskap?

Arealer er en begrenset ressurs, og for å holde oversikt over arealene i Ringerike kommune trenger man et regnskap. Arealforvaltning er en helt vesentlig faktor i arbeidet med å stanse tap av natur og friluftlivsområder, redusere klimagassutslipp og ivareta viktige arealressurser som matjord. Det er behov for en samlet oversikt over hvilke arealtyper som finnes og hvordan arealene er brukt. 

Arealanalyser og -regnskap i kommuneplanens arealdel

I revidering av kommuneplanens arealdel har Ringerike kommune benyttet arealanalyser- og regnskap for å vurdere nye arealinnspill til ulike byggeformål og beregne planforslagets samlede belastning. 

Les om arealanalyser og -regnskap i revidering av kommuneplanens arealdel her

Arealregnskapsrapport 

I forbindelse med årsrapport vil det årlig utarbeides arealregnskap for Ringerike kommune. Arealregnskapsrapportene vil publiseres nedenfor. 

Arealregnskapsrapport

Årealregnskapsrapport 2010, 2019 og 2024

Hva består Ringerike kommune av?

Ringerike kommune er stor i areal og består av skog, fjell, jorder og mange vann. Tabellen nedenfor viser fordelingen av arealtyper i Ringerike kommune i årene 2010, 2019 og 2024 i dekar. Tallene er hentet fra AR5-kart. 

Arealtyper i Ringerike kommune

Fulldyrka jord

Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyehøyde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying. 

Overflatedyrka 

Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell innhøsting er mulig. Det som skiller overflatedyrka jord fra fulldyrka jord, er at arealet bare er dyrket i overflaten.

Innmarksbeite

Jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes inn maskinelt. Arealene brukes i hovedsak til beiting og har et tydelig kulturpreg.

Skog

Samling av trær som står mindre enn seks meter fra hverandre, og som er eller kan bli fem meter fra hverandre. Skogens bonitet gir informasjon om skogarealets evne til å produsere trevirke. Høyere bonitet styrker også skogens evne til å lagre karbon.

Myr

Åpne våtmarksområder uten trær, det det vokser tykke lag med mose, og tillegger gjerne ulike arter av gress, lyng og busker. Myr er verdifulle karbonlagre.

Ferskvann

Innsjøer, elver og bekker

Fastmark

Arealer som ikke er myr, og heller ikke jordbruksareal, skog, bebygd eller samferdsel. Jordlaget består av mineraljord.

Bebyggelse/samferdsel

Området er bebygd og at det er liten/ingen arealverdier på området.

Naturmangfold i Ringerike kommune

Ringerike kommune har i samarbeid med konsulent utarbeidet egne kartlag for naturmangfold. Kartlagene baserer seg på eksisterende kartlegging og registreringer av naturtyper, landskap og arter tilgjengelig i nasjonale databaser, men sammenstiller og deler disse inn i tre verdikategorier: middels, høy og svært høy. Grensen for hvilke naturmangfoldsverdier som er kategorisert som å ha «svært høy» verdi bygger på Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis, Miljødirektoratets instruks for konsekvensutredninger, faglig skjønn og lokalkunnskap om kommunens natur. 

Naturmangfold middels verdi

• Raviner uten andre registrerte naturverdier. Manuelt inntegnet fra høydedata og hillshade.
• Dødisgrop. Disse er manuelt inntegnet fra høydedata og hillshade, samt hentet fra geologisk arv (NGU.no) og DN-håndbok 13-registreringer.
• NMI med svært lav kvalitet, lav kvalitet, og ikke kvalitetsvurdert
• Naturtyper (DN-håndbok 13) med C-verdi.

Naturmangfold høy verdi

• MIS livsmiljø og nøkkelbiotoper.
• Naturtyper (DN-håndbok 13) B-lokaliteter.
• NMI med moderat lokalitetskvalitet.        
• Foreslåtte verneområder (naturbase.no).     
• Geologisk arv (NGU.no).
• Funksjonsområder for arter (naturbase.no).

Naturmangfold svært høy verdi

• Utvalgte naturtyper  
• Truede naturtyper (CR, EN, VU) i henhold til norsk rødliste, unntatt svært lav-, lav- og moderat kvalitet.      
• Naturtyper (DN-håndbok 13) A-lokaliteter.         
• NMI med svært høy og høy lokalitetskvalitet.         
• Alle verneområder.
• Naturtyper med sentral økosystemfunksjon med svært høy kvalitet. 
• Markagrensen.
• Økologisk leveområde for rødlistede arter, se 1.1 Utvelgelse av areal for rødlistearter.
• Sandfuruskog (NMI og DN-håndbok 13).         
• Prioriterte arter, alle registreringer med koordinatpresisjon under 150m. Lagt til en 50 m buffer.      
• NMI med høy og svært høy lokalitetskvalitet.   
• Naturtyper (DN-håndbok 13) i rødlistekategori CR, EN og VU, utvalgte naturtyper, registrert sandfuruskog og alle med A-verdi.  
• Prioriterte og freda arter. Lagt til en 50 m buffer Rødlistede arter. Se 1.1 Utvelgelse av areal for rødlistearter.

Naturtyper i Ringerike kommune

Ringerike kommune har i sine arealanalyser- og regnskap valgt å inkludere åtte naturtyper som Ringerike kommune har et spesielt forvaltningsansvar for. Dette er naturtyper som er særegne for kommunen, eller at en stor andel av registrerte forekomster av naturtypen finnes i Ringerike. 

Sandfuruskog

Furuskog som forekommer på sanddominerte løsmasser, og flere arter forekommer eksklusivt i denne naturtypen. Ringerike har noen av Norges mest verdifulle sandfuruskoger. Naturtypen er kun beskrevet i Norden og deler av Russland, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på sine forekomster. Det er rik sandfuruskog som har høyest biologisk verdi. Rik sandfuruskog er preget av tørkeutsatthet og god kontakt med mineralnæringsstoffer. Disse forholdene reflekteres spesielt i soppvegetasjonen, og flere sandfuruskogsopper er rødlistede.

Sandfuruskog på Eggemoen. Foto: Hans Kristian Øverby

Potensiell sandfurskog

Områder som ifølge kartanalyse kan bestå av sandfuruskog. Analysen er utarbeidet fordi store deler av kommunen har mangelfull kartlegging av naturtyper. Analysen gir en indikasjon på hvor kartlegging bør prioriteres før det eventuelt åpnes for utbygging. Analysen er gjort ved å se på overlapp mellom sandholdige løsmasser og barskog. Om områdene faktisk består av sandfuruskog, kan kun bestemmes ved å utføre naturtypekartlegging. Det er svært mange arealer i Ringerike kommune som er kategorisert som potensiell sandfuruskog, og det er viktig med kartlegging av disse før det tas endelig stilling til eventuelt endret arealbruk.

Kalkskoger

Skoger som er preget av å ha et høyt kalkinnhold i jordsmonnet. I Ringerike er det hovedsakelig kalkfuruskog, men det finnes også kalkedellauskog, kalkbjørkeskog og kalkgranskog. Samlet sett har kalkbarskog i Norge sin hovedutbredelse i blant annet Ringerike. Kalkskog er leveområde for mange rødlistede arter, og har generelt høy biodiversitet. Kalkskogen har sin utbredelse i Gullerudmarka mellom Åsa, Hønefoss og Haugsbygd, samt noen arealer ved Eggemoen.

Verdifull vassdragsnatur

Natur formet av de store elvesystemene, og inkluderer delta, kroksjøer, flomdammer, meandrerende elvepartier, elver, evjer, bukter og viker. Store meandrerende elvesystemer er sjeldne i Sør-Øst-Norge, og Ringerike kommune har et spesielt ansvar for å ivareta denne type natur. Verdifull vassdragsnatur finnes i elevene Sogna, Ådalselva og Storelva.

Raviner

En rødlistet landform som ofte har høy bonitet og stort biologisk mangfold. Raviner er dannet av elver og bekker som har gravd ut silt eller leire, og med dette skapt de nødvendige forholdene for mange spesialistarter. I Ringerike finner vi raviner rundt Hønefoss i områdene Krakstadmarka, Nærstadmarka og Sørumsmarka.

Dødisgrop

En nedsenkning i terrenget forårsaket av begravde isklumper som har smeltet bort. Dødisgrop er en rødlistet landform (nær truet) som kan huse ulike naturtyper som for eksempel isinnfrysningsmark.

Prioriterte og freda arter

Arter som er utpekt som en prioritert art etter naturmangfoldloven § 23, eller som er fredet etter forskrift om fredning av truede arter. Artene velges ut på bakgrunn av en rekke kriterier og det skal legges vesentlig vekt på om arten har en bestandsituasjon eller bestandsutvikling som ikke er levedyktig, om arten har en vesentlig andel av sin utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge eller om det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten. I analysen er det lagt inn en buffer på 50 meter rundt punktregistreringer av fredede og prioriterte arter.

Bittergrønn på Hvervenmoen. Fotograf: Thorstein Paulsen

Utvalgte naturtyper

Naturtyper som enten er truet i Norge, er viktig for en eller flere prioriterte arter, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge. Ordningen med utvalgte naturtyper er hjemlet i naturmangfoldloven §§52-56.

Friluftslivsarealer i Ringerike kommune

Ringerike kommune har gjort en friluftslivskartlegging etter Miljødirektoratets veiledning M87-2013. Gjeldende friluftslivskartlegging ble ferdigstilt i 2019. Det er cirka 87% av kommunens areal som er kartlagt etter en av områdetypene fra friluftslivskartleggingen.

Strandsone

Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv.

Lek- og rekreasjonsarealer

Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. Dette er spesielt viktige områder for personer med liten aksjonsradius fra bosted som barn og eldre. Områdene, eller deler av dem, kan være opparbeidet, være uten vegetasjon eller bestå av naturmark. De kan også utgjøre deler av skolenes uterom og brukes i undervisningssammenheng. Områdene skal være offentlig tilgjengelig og vil i de aller fleste tilfeller ligge innenfor tettstedsavgrensningen.

Nærturterreng

Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f.eks. boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark.

Marka

Sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med høy grad av tilrettelegging som sti- og løypenett, turmål o.l. Denne avgrensningen gjeler hele markaområdet i Ringerike kommune.

Jordbruksareal

Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet, der man etter friluftslovens bestemmelser kan ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober.

Store områder med tilrettelegging

Områdetypen dekker de nasjonalt viktigste fjell-, skog og heiområdene med tilrettelegging i form av merket sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder. Dette er områder som er egnet for tradisjonelle fjellturaktiviteter som lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Områdene kan innbefatte forgreininger som strekker seg helt ned mot byer og tettsted, og kan også være områder med større tekniske inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, magasiner, med mer.

Skiløyper på Vikerfjell: Fotograf: Hans Kristian Øverby

Store områder uten tilrettelegging

Store områder eller systemer av delområder som er “inngrepsfrie”. Områdene kan innbefatte forgreininger som strekker seg helt ned mot byer og tettsteder, men vil kun unntaksvis inneholde større tekniske inngrep som offentlige veier, skogsbilveier, kraftlinjer, magasiner, med mer. Områdene kan inneholde enkle tilretteleggingstiltak for friluftslivet.

Utfartsområder

Store og små områder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer og tettsted, men der reisetiden ikke er lengre enn at den kan aksepteres for en dagstur. Områdene kjennetegnes ofte av at de er egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det lokalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. Eksempler: båtutfartsområder, skiområder i snøfattige regioner og områder for elve- og kanopadling, klatring, rafting, grotting osv.

Arealendringer i Ringerike kommune

Endringer i form av bebyggelse og nye samferdselsprosjekter skjer over tid. I kartbildene under ser du utviklingen av bebygde områder i Ringerike mellom 2010 - 2024. 

 Arealbruk i  Ringerike kommune i 2010

 Arealbruk i Ringerike kommune i 2019

 Arealbruk i Ringerike kommune i 2024

Har du spørsmål om arealregnskap i Ringerike kommune?

Ta kontakt med Ringerike kommune sin klima- og miljøenhet

Finn kontaktinformasjon her