Adressen din

Din adresse

Offisiell adresse skal tildeles bygninger som brukes til

• boligformål
• fritidsformål
• næringsvirksomhet
• offentlig virksomhet

Det er viktig at adressene er logiske og at de benyttes slik at f.eks. utrykningskjøretøy raskt finner frem til eiendommen.

Alle skal ha en veiadresse

Alle som i dag har matrikkeladresse skal få veiadresse. Det gjelder adresse både til bolig-, fritid- og næringsbygg.

Les mer om arbeidet med å gi alle en veiadresse her

Når oppstår en ny adresse?

Kommunen tildeler adresse eller endrer adresse når det er nødvendig, for eksempel:

• Når man skal endre atkomstveier
• Oppføre nye bygg
• Når det er vanskelig å finne fram til en adresse

Adressen skal om mulig tilknyttes den veien eller gata eiendommen har atkomst fra. En eier kan i spesielle tilfeller henvende seg til kommunen hvis han/hun ønsker å endre adresse på eiendommen sin.

Hvordan blir en ny adresse til?

Tildeling av adresse til nye bygg skjer automatisk i tilknytning til byggesaker.

 Inndeling i adresseparseller

Inndeling i adresseparseller utgjør hovedmønsteret i et adresseringsområde. En adresseparsell kan også omfatte tilhørende stikkveier, stier, plasser og områder.

Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller kan føre til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskelig ved endringer av veier og innpassing av nye adressenummer.

Ringerike kommune v/oppmålingsavdelingen har laget noen veiledende retningslinjer for fastsetting av adresseparseller:

1. Adressesystemet i kommunen bygger på vedtatte adresseparseller
2. En adresseparsell er en gate, vei, veistrekning eller et nærmere definert område uten veitilkomst
3. Sideveien til en overordnet vei bør få eget adressenavn dersom sideveien er
   • kortere enn 200 meter og fører til minst 15 adresseenheter
   • lengre enn 200 meter men mindre enn 1 km og fører til minst 10 adresseenheter
   • lengre enn 1 km og fører til minst 4 adresseenheter
4. Det kan gjøres unntak for grensene som er satt i punkt 3 dersom dette gjør det enklere å finne fram til rett adresse. Det samme vil være tilfelle dersom sideveien fører til alt for ujevn nummerering langs hovedveien.

For mer informasjon om inndeling i adresseparseller anbefales kapittel 4 i adresseveilederen utgitt av Statens Kartverk. 

Adressetilleggsnavn

For å kunne ta vare på bruksnavn av kulturvernmessig verdi er det åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen. Dette gjelder for gårdsbruk og særlig kjente institusjoner eller bygninger.

Statens kartverk har lagt ut utfyllende informasjon om bruken av adressetilleggsnavn som del av den offisielle adressen. 

Søknad om adressetilleggsnavn, med begrunnelse, må sendes skriftlig til:

eller

Bruksenhetsnummer/bolignummer

Alle leiligheter skal ha sin egen adresse på lik linje med eneboliger. Bruksenhetsnummeret (bolignummeret) er leilighetens unike adresse.

Bruksenhetsnummeret består av en bokstav og fire tall. Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre med utgangspunkt i øverste trapp i etasjen.

Kartverket har en informativ side om bruksenhetsnummer og adressemerker. På denne siden finner du også en link til en informativ video om hvorfor vi bruker bruksenhetsnummeret, og hvorledes en kan finne det. 

Kartverket slutter å produsere adressemerker

Kartverket avsluttet servicen med å sende ut adressemerker. Siste trykkedato var 11. desember 2018. Nå får eier, fester, beboer eller tiltakshaver selv ansvaret for å ha riktig merking av sin boenhet - på lik linje med huseiere som må sette opp husnummer på boligen sin.

Prinsipper for tildeling av adressenummer

Når kommunen tildeler adressenummer følger den noen nasjonale retningslinjer. 

Ved tildeling av adressenummer i Ringerike kommune tildeles i stigende rekkefølge partall på venstre side og oddetall på høyre side. Dette hovedprinsippet følges av de fleste kommunene i landet. I Ringerike kommune vil en finne noen veier som har partall på høyre side og oddetall på venstre, men det er unntak.

Kantprinsippet: Nummereringen følger kanten av veien inn stikkveier, gårdsplasser og åpne portrom. En reserverer adressenummer der det er påregnelig med fremtidig utbygging eller omregulering for om mulig å unngå senere omadressering.

Avstandsprinsippet: Tildeling av adressenummer skjer i forhold til adressens avstand fra veiens startpunkt, angitt i nærmeste hele 10-meter. En avstand på 400 meter gir adressenummer 40 dersom den ligger på venstre side av veien. Ved avstandsadressering får en automatisk reservert ledige adressenummer, og en får parallell nummerering. Tas stikkveier/sideveier med måles avstanden til der sideveien tar av fra hovedveien, og denne avstanden blir utgangspunktet for nummereringen langs sideveien. I slike tilfeller vil en ofte se at avstandsprinsippet ofte blir "brutt" på dette stedet.

Godkjent atkomst: Adressen skal knyttes til den veien som er godkjent som atkomst til eiendommen eller bygningen.

Bruk av bokstav: En bruker bokstav i tillegg til tall for å unngå omnummerering av tidligere tildelte adresser. Bokstav skal i utgangspunktet ikke benyttes når nye områder adresseres.

Utfyllende informasjon om dette finnes i Adresseveilederen kapittel 7. 

Hvilket navn skal veien ha?

Før en kan tildele adressenummer må veiene /områdene som skal adresseres tildeles eget navn.

Alle adresseparseller skal tildeles eget navn som skal være unikt innenfor kommunen. Adressenavnene skal være varige, og en må derfor legge vekt på at en får gode og varige navn. Til grunn for valg av adressenavn gjelder følgende prinsipp:

• navnet må være unikt og bør ikke kunne forveksles med eksisterende navn
• bør prøve å videreføre lokale tradisjonelle stedsnavn
• navnet bør passe på stedet
• navnet skal ikke virke støtende eller komisk
• det skal legges vekt på variasjon og mangfold
• navnet bør være lett å skrive, lese og uttale
• navn på nålevende personer skal i utgangspunktet ikke brukes
• kategorinavn (eksempelvis fugle- og blomsternavn) kan brukes der det er tjenlig men skal ikke være et førstevalg

For mer utfyllende informasjon om valg av navn anbefales en brosjyre utgitt av Språkrådet, Tråkket, eller Adresseveilederen utgitt av Statens kartverk.

Etter at kommunen har mottatt forslag til adressenavn sendes anbefalt navn til Stedsnavntjenesten (SNT) for Østlandet og Agderfylkene for tilråding. Når kommunen mottar tilrådingen fra SNT fremmes navnesakene for hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning som vedtar navnet. 

Vedtatte adressenavn

Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning vedtar adressenavn i Ringerike kommune.

Hovedkomiteen har vedtatt følgende adressenavn i 2014, 2015 og 2016:

2016

Vedtatt i HMA 02.05.2016:

• Brennaveien
• Strandeveien
• Solliveien
• Sørumsgata

Vedtatt i HMA 07.03.2016:

• Tossevikseterveien
• Tosseviksetermyrene

Vedtatt i HMA 08.06.2015:

• Storøyveien

2015

Vedtatt i HMA 04.05.2015:

• Fegrikroken
• Øvre Fegrihellinga
• Nedre Fegrihellinga
• Søndre Bergs vei
• Kjelstadveien
• Heimseterhøgda
• Helgestuseterveien
• Dyrbeintjernsryggen
• Seterbekkveien
• Veneleinveien
• Svarttjernskollen
• Malotjernveien
• Strandeelvlia
• Halvorselvlia

Vedtatt i HMA 09.03.2015:

• Flaskerudseterveien
• Langtjernhøgda
• Langtjernlia
• Karibrenna
• Bjønnefaret
• Stasfolehaugen
• Bjønnetråkket
• Veslefjellia
• Bjørntjernlia
• Mårbakken
• Elgtråkket
• Ringerudseterveien
• Bernhatten
• Moltebrenna
• Ringerudåsen
• Ringerudkollveien
• Gunbjørrudseterveien
• Skåpmyrveien
• Storsteinmyrveien
• Orreliveien
• Pruppeliveien
• Høgfjell

2014

Vedtatt i HMA 08.09.2014:

• Rotorveien

Vedtatt i HMA 18.08.2014:

• Sandvatnet
• Smilihaugen
• Hansemyrveien
• Killingtjernveien
• Kolledalsveien
• Aureveien
• Langvassbråtaveien
• Bergsrudveien
• Gildredalen

Vedtatt i HMA 07.04.2014:

• Bergsjøstøa
• Svendplassveien

Vedtatt i HMA 24.03.2014:

• Tømmerdalsveien
• Finnevolliveien
• Lindelia
• Østre Vidalsveien
• Øvrevollen
• Lundealleen
• Haverstingveien
• Kollsjøveien
• Saksentjernveien
• Solskinnveien

For å se de ulike veienes beliggenhet gå til kommunens kartside og søk opp adressenavnene. 

Bruksnavn i matrikkelen

I løpet av høsten 2018 vil det bli slutt på kommunenes mulighet til å endre bruksnavn i matrikkelen. Fra da av skal bruksnavn kun kunne endres i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Dette er en konsekvens av at Kartverket er vedtaksmyndighet for bruksnavn, jf. § 5 tredje ledd i lov om stednavn, og systemet nå er tilpasset dette.

I dag er det en del feilregistrering av bruksnavn i matrikkelen fra tidspunktet da bruksnavna ble lagt inn i GAB. Kartverket ber nå kommunene rette disse feilregistreringene før overføringen fra matrikkelen til SSR gjennomføres. Kartverket skriver at dette er rene feilrettinger som kommunen ikke behøver å sende melding til grunneierne om, og det er heller ikke klagerett.

Se liste over bruksnavn som er berørt

Stedsnavn

Det er Kartverket som har vedtaksrett for skrivemåten av tradisjonelle gårds- og bruksnavn, seternavn og naturnavn. 

Lokal høring 

Før det gjøres vedtak har kommunen rett til å uttale seg. Eiere og festere har rett til å uttale seg om gårdsnavn og bruksnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om skrivemåten av navn som de har særlig tilknytning til. Saker som gjelder bruksnavn skal eieren eller festeren få tilsendt direkte av kommunen.

Fastsetting av skrivemåten

Ved fastsetting av skrivemåten av stedsnavn er hovedregelen at det skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at navnet skal normeres etter gjeldende rettskrivingsprinsipp i norsk, jf. § 4 første ledd i lov om stadnamn. Skrivemåten skal være praktisk og ikke skygge for meningsinnholdet i navnet, jf. § 1 første ledd. I forskrift om skrivemåten av stadnamn er det gitt utfyllende regler om skrivemåten. I tillegg må det tas hensyn til det som er registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR) fra før, normeringspraksisen i området og skrifttradisjonen for navnet saken gjelder. Lokale ønsker fra de som har uttalerett skal spille inn, særskilt eierens ønske skal vektlegges når saken gjelder bruksnavn, og den skrivemåten han eller hun ønsker ligger innenfor regelverket.

Forholdet mellom slektsnavn og stedsnavn

Lov om stadnamn regulerer offentlig bruk av stedsnavn. Privatpersoner og bedrifter som ikke er heleide av det offentlige, er derfor ikke pålagt å følge vedtatte skrivemåter. Skrivemåten av slektsnavn berøres ikke av vedtak som gjelder stedsnavn, og slektsnavn skal heller ikke påvirke skrivemåten av stedsnavn.

Vedtatte stedsnavn

Hallingfløttog Kølabonn

17.oktober 2018 (navnesak 2017/19 – Hallingfløtt og Kølabonn) har Kartverket vedtatt følgende skrivemåter:

• Hallingfløtt (bruk 244/62)
• Kølabonn (botn)
• Kølabonnhaugen (haug)
• Kølamila (annen kulturdetalj)
• Kølaberget (haug)
• Køladalsbekken (bekk)
• Kølabrumoen (mo)
• Kollebråtan (søkk)
• Kollebråtaflaen (haug)

Vælsvatna/Vælsvanna

Dersom skrivemåten av et stedsnavn er uklart kan en reise navnesak etter lov om stadnamn. I forbindelse med adressering i Jevnaker kommune har Kartverket i  2017 reist navnesak for navnet Vælsvatna/Vælsvanna for å få avklart skrivemåten. Samtidig reiser de navnesak for andre navn med "Væl" som en del av navnet, som omfatter en del navn i RIngerike.

Se nærmere hvilke navn dette gjelder i brevet fra Kartverket. 

For flere opplysninger om navnene se:

Innsynsløsningen for SSR (Sentralt stedsnavnregister)

Behandling av navneforslag på veier og områder på "Vikerfjell"

Hytteområdene på "Vikerfjell" skal tildeles veiadresser. Kommunen ba om navneforslag på veier og områder med frist 30. oktober 2014.

Fristen er utløpt, og adressenavnene er vedtatt av Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning (HMA). Kommunen vil tildele adressenummer, og når det er gjort vil varsling om vedtatt adressenavn og forslag til adressenummer sendes hver enkelt som får tildelt veiadresse.