Kvikkleire og skred (utglidninger)

Store deler av grunnen i Ringerike kommune er gammel havbunn, noe som gir områder med leire og steder som kan være mer utsatt for skred. Hva bør du være obs på om du bor i områder med kvikkleire?

Hva gjør du om du oppdager et skred?

Ved større skredhendelser og når det haster, må du varsle politiet på 112.

Hvis du observerer mindre ras eller skråninger der små utglidninger kan være i ferd med å utvikle seg, send oss bekymringsmelding.

Send inn bekymringsmelding her

Kontakt oss

Beredskapsansvarlig

Magnus Nilholm

Mobil: 916 76 325
Sentralbord: 32 11 74 00

Hva er kvikkleire?

Alle områder som har vært under marin grense kan ha forekomster av kvikkleire. Marin grense er ca. 220 moh. i Ringerike kommune, og viser til det høyeste nivået havet nådde under siste istid. Kvikkleire er opprinnelig leirpartikler som er avsatt i sjøvann.

Saltvann gjør leirpartiklene elektrisk ladet (+/-) og fører til at kantene i leirpartiklene tiltrekkes hverandre og bindes sterkt sammen. Det dannes da en gitterstruktur med vann i hulrommene mellom leirpartiklene.

Landhevingen etter siste istid har ført til at marine avsetninger har blitt liggende over havnivå, og over tid har ferskvann vasket ut saltet og redusert styrken til bindingene. Det er denne utvaskede leira som kalles kvikkleire.

Er kvikkleire farlig?

At det finnes kvikkleire i grunnen er ikke nødvendigvis farlig, så lenge stabiliteten av skråninger ikke blir dårligere. Ved ytre påvirkninger kan derimot gitterstrukturen klappe sammen, og leirpartiklene flyter i det frigjorte vannet som var bundet i gitterstrukturen. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er derfor viktig å være klar over hva slags grunn man jobber i eller i nærheten av.

Hva må jeg tenke på hvis jeg vil bygge i et område med kvikkleire?

Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil kunne utløse større skred. Man må alltid ta hensyn til grunnforholdene ved grave- og byggearbeider.

Ras kan utløses av relativt små byggetiltak utført på feil sted eller på feil måte, for eksempel ved graving i bunnen eller oppfylling på toppen av en ustabil skråning.

I forbindelse med byggesaker, gjennomføring av byggetiltak og masseflytting skal det dokumenteres sikker byggegrunn iht. pbl. 28-1 og kap. 7 i byggteknisk forskrift (TEK17). For tiltak tilknyttet skråninger må det fremlegges en vurdering på at lokal skråningsstabilitet er tilstrekkelige for nye konstruksjoner/bygg iht. Eurokode 7. Kommuneplanens arealdel har også i § 5.12 bestemmelser om kvikkleire og flom.

Mange som sender inn en byggesøknad til Ringerike kommune vil derfor får krav om å gjennomføre en geoteknisk vurdering. Dette fordi tiltaket ligger innenfor områder med marine avsetninger og fordi tiltakets omfang og forholdene forøvrig tilsier at det kan gå et skred her.

Innenfor aktsomhetsområder for kvikkleireskred må krav i NVE sin kvikkleiereveilder være oppfylt før det kan gis tillatelse til tiltak. Det er strenge krav til tiltak som fører til økt personopphold, som for eksempel bygging av boliger.

Hvilke områder som ligger i aktsomhetsområder kan du se her

Krav til utredning av skred og flom i reguleringsplaner

Som i byggesaker, skal det også i plansaker dokumenteres sikker byggegrunn iht. plan- og bygningsloven (pbl) § 28-1 og kap. 7 i byggteknisk forskrift (TEK17).

Ved tiltak i områder med mulig forekomst av kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper er det krav om geoteknisk vurdering for å avklare områdestabilteten. I Ringerike kommune tilsvarer dette områder under marin grense (220 m.o.h) med løsmasser og terreng som tilsier at det kan gå et skred. I områder med jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 (med høydeforskjell over 5 meter) eller terreng med total skråningshøyde over 5 meter vil være terreng som kan inngå i et løsneområde for skred. Det må også vurderes om et kvikkleireskred kan løsne høyere opp i terrenget - slik at planområdet kan bli truffet av et skred ovenfra.

Byggverk i flomutsatte områder skal sikres mot flom iht. TEK17 § 7-2.

Kompetansekrav for flom- og skredfarevurderinger i byggesak og reguleringsplan

Ringerike kommune forholder seg til kompetansekravene som fremkommer i kapittel 7.3 av NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar og kapittel 3.1 i NVE kvikkleireveileder 01/2019.

For geotekniske rapporter:

Alle geotekniske rapporter som leveres til kommunen skal ha gjennomgått en interkontroll med tilstrekkelig kompetanse, og i de tilfellene det er krav om det en uavhengig sidemannskontroll

Foretaket må ha formell kompetanse innen fagområdet geoteknikk. Med formell kompetanse i geoteknikk menes ingeniørutdanning med fordypning (tilsvarende MSc) i geoteknikk.

Fagansvarlig i prosjektet må ha minimum 5 års erfaring som geotekniker, og må kunne fremvise relevante referanseprosjekter.

Kommunen oppfordrer alle til å innrapportere utførte grunnundersøkelser til NADAG – Nasjonal database for grunnundersøkelser.

For hydrologiske rapporter:

Flomutredninger skal utføres av fagansvarlig med tilstrekkelig kunnskap innen hydraulikk/hydrologi/meteorologi/naturgeografi.

Den som utfører den faglige vurderingen må være godt kjent med gjeldende forskrifter, standarder, retningslinjer og fagnormer som gjelder for det aktuelle området.

Faglig kompetanse skal dokumenteres med en referanseliste med relevante utførte oppdrag de siste 5 årene.

Hva kan du gjøre for å forebygge kvikkleireskred og overflateutglidninger

Det er flere bratte leireskråninger i Ringerike kommune, som kan være utsatt for skred/utglidninger. Det er flere grep du som grunneier kan gjøre for redusere risikoen:

Sørg for vegetasjon/beplantning i skråningen
Løvtrær, busker og kratt vil bidra til å binde jordsmonnet og absorbere vann som infiltreres i grunnen.

Ved å plante bidrar du til å redusere sjansen for at grunnen blir mettet med vann, gjennom at plantene tar opp vann via røttene, som igjen bidrar til å gjøre jordmassene tørrere, fastere og mindre utsatt for glidninger. Røttene bidrar også til å binde sammen og forankre jorda dypere ned, som igjen bremser overflateglidninger.

Gran og andre vekster med flat og vid rotvekst, bør unngås.
Unngå utfylling/etterfylling i hagen
La skråningen stabilisere seg selv i en slakere vinkel enn den har i dag.
Ikke grav i bunnen av skråninger
Det må ikke graves i bunnen av skråninger uansett om det er bekker eller ikke i området.
Overflatevann fra hage, veranda, tak og andre flater må ikke ledes ut i skråning
Alt vann fra eiendommen bør ledes andre veier, så langt det er mulig.