Innhold
Reguleringsplan
Hva er reguleringsplan?
En reguleringsplan er en politisk vedtatt plan over et avgrenset område. Planen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Den kan også si noe om spesielle hensyn som må tas, for eksempel vern av natur eller hensyn til kulturminner.
En reguleringsplan består av plankart og reguleringsbestemmelser, i tillegg til planbeskrivelse og fagutredninger som ligger til grunn for planen.
Under er et eksempel på en reguleringsplan, 460 Detaljregulering for Nedre Hvalseng på Hallingby. Les mer om denne, inkl. planbestemmelser her.
Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. De gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, vei, tursti, næring osv.
Hvilke arealformål, hensynssoner og bestemmelser som kan brukes i en reguleringsplan står i plan og bygningsloven §§ 12-5, 12-6 og 12-7.
Hvis du planlegger å bygge på en eiendom må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for eiendommen.
Finn hvilke reguleringsplaner som gjelder for en eiendom i kommunens kartløsning
Når må det utarbeides reguleringsplan?
Kommunen kan ikke gi tillatelse til større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan. I tillegg setter kommuneplanen rammer for når det må utarbeides reguleringsplan og føringer for hva de ulike arealene er avsatt til.
Hvordan utarbeides en reguleringsplan?
På denne siden finner du mer informasjon om de ulike stegene i en reguleringsplan i Ringerike kommune:
Videoen " Hvordan steder blir som de blir" gir en enkel innføring i hvordan en reguleringsplan blir til. Den er laget av Rodeo arkitekter/DOGA/Sheriff Film Company.
Områderegulering og detaljregulering
Det kan utformes to typer reguleringsplaner- områderegulering og detaljregulering.
Områderegulering
Områdereguleringer lages som regel av kommunen og styrer utviklingen i et større område. Et eksempel er plan 431 Områderegulering for Hønefoss - byplanen. Hensikten med en områderegulering er å planlegge i et litt større perspektiv enn den enkelte eiendom. Det gir forslagsstillere forutsigbarhet med tanke på hvordan kommunen vil at området skal utvikles.
Detaljregulering
Detaljregulering brukes for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Forslag til detaljregulering utarbeides ofte av private som ønsker å bygge noe nytt, endre bruken av et bygg eller område, eller på andre måter bidra til utvikling. I detaljreguleringen defineres detaljene for utbyggingen i samråd med kommunen og statlige etater, eller andre som berøres av prosjektet.
Kommunen kan også utarbeide egne forslag til detaljregulering. Dette gjøres først og fremst for kommunens egne bygg, som for eksempel skoler, sykehjem eller kommunaltekniske anlegg.
Mer informasjon om planprosessen
Oversikt over hvilke planer hvor det er kunngjort varsel om oppstart, offentlig ettersyn og endelig vedtak av plan:
Informasjon til forslagsstillere og konsulenter om fremdriften i en reguleringsplan:
Mer utdypende informasjon om undertemaer i siden over:
Planprosessens informasjonsside
Byggesak
Hvis et tiltak er lite og ikke vil påvirke omgivelsene i særlig grad, eller føre til store konsekvenser, er det ikke nødvendig å utarbeide detaljregulering. Da kan utbygger sende byggesøknad til kommunens byggesaksavdeling. Dette er som regel tilfelle når privatpersoner ønsker å for eksempel bygge ut huset eller sette opp en garasje. Da er det i de fleste tilfeller ikke behov for en detaljregulering. En byggesak tar også langt kortere tid enn en reguleringsplan, fordi det er kortere frister og færre aktører som skal medvirke saken.
Les mer om byggesak på disse sidene:
