Innhold
Museer og kultursenter
Ringerikes museum
Ringerikes Museum er et særdeles spennende museum hvor vi blant annet møter lokale historiske personer som senere har fått nasjonal betydning.
Museet ligger i vakre omgivelser ved Norderhov kirke, som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Bygget som museet ligger i er en nesten 400 år gammel tømmerbygning som ble brukt som privatbolig for soknepresten til Norderhov kirke fra 1635 til slutten av 1950-tallet.
Museet har et veldig spennende innhold.
- Det finns skuddhull i veggene etter at et av svenskenes nederlag i den store nordiske krigen i begynnelsen av 1700- tallet skjedde her. Det sies at prestekone Anna Colbjørnsdatter, vars inntørkede lik ligger i krypten i Norderhov kirke, lurte de svenske soldatene slik at de norske, som var betydelig færre, kunne beseire dem. Du kan faktisk vandre rundt i stuen hvor mye av dramatikken skjedde!
- Det var også her i Norderhov gamle prestegård at Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe traff hverandre for aller første gang i 1826, bare 13-14 år gamle. De utviklet et livslangt vennskap, hvor interessen for innsamlingen av norske folkeeventyr har satt varige spor i norsk historie.
- Museet har flotte utstillinger med flere hundre gjenstander fra Jørgen Moes private hjem.
- Ringerike museum huser også en utstilling som kalles Hjemmestyrkemuseet. Den viser utstyr og våpen fra begge sider under okkupasjonsårene og det gis et realistisk bilde av den militære motstandsbevegelsen i de fem krigsårene.
Riddergården
Riddergården er en av to fredete bygningsmasser i Hønefoss. Alle bygningene på tunet, samt fast inventar er fredet. Riddergården er en komplett, såkalt løkkegård med et stort antall bygninger rundt et gårdstun som ligger idyllisk til med utsikt mot elva på nordsida av Hønefoss.
Gårdstun og hage er åpen og tilgjengelig for alle. De fleste bygningene er fra 1700-tallet. Et besøk på Riddergården tar deg 200 år bakover i tid!
Kjerratmuseet
Kultur- og naturhistorisk museum i Åsa. Inneholder et motorsagmuseum, en 13 meter lang terrengmodell i målestokk 1:500, med kjerratinnretninger, gamle plasser, setrer med mer, samt rennende vann. Du kan også gå Kjerratsstien.
Ringerike Kultursenter
Ringerike kultursenter er Ringeriksregionens kulturhus plassert midt i Hønefoss. Huset rommer ca. 3500 kvadratmeter og har to større saler for musikk, dans og drama, samt en rekke mindre saler for dans, kurs, konferanser, møter og øving.
Les mer om Ringerike Kultursenter
Fengselet
Hønefoss hjelpefengsel åpnet i 1864. Man hadde da plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. Politiet hadde 2 celler som ble brukt til fyllearrest, ventecelle og sinnsykearrest. Rettssalen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på.
I 1996 ble det nye Ringerike Kretsfengsel ferdig, og nedleggelsen av Hønefoss Hjelpefengsel var et faktum. Det er her bevart et komplett anlegg som har unngått større inngrep både i eksteriør og interiør. Alle bygningene og fengselshagen er fredet.
I dag er det konserter, kunstutstillinger og andre opplevelser i lokalene som arrangeres av Kulturstiftelsen Fengselet. Man kan også nyte god mat og drikke på restaurant Brasserie Fengselet. På sommeren er det uteservering i gamle luftegården. Fengselshagen er en vakker, grønn lunge i Hønefoss sentrum som alltid er åpen og tilgjengelig for alle.
Arkeologiske funn og historiske steder
Gravfelt på Stavhella
Stavhella er et gravfelt fra jernalder som ligger med flott utsikt mot Norderhov, Røyse og Tyrifjorden. Gravfeltet består av ca. 25 gravhauger i forskjellig størrelse. Den største haugen er ca. 18 meter i diameter og kalles for «Prinsehaugen».
Pilegrimsleden passerer gravfeltet på vei mot Jevnaker.
Gjermundbufunnet
– den eneste hjelmen fra vikingtid
Våren 1943 fikk Oldsakssamlingen i Oslo beskjed om at gårdbruker Lars Gjermundbo i Haugsbygd hadde gjort en spennende oppdagelse når han skulle utjevne en haug på eiendommen sin.
Haugen lå i et område som skulle brukes som byggetomt og frukthage. Formen på haugen, som var 25 meter lang og 8 meter på det bredeste, gjorde at den kunne antas å være en naturdannelse, det var den ikke.
Haugen viste seg å inneholde to graver, hvorav den ene var en svært rik mannsgrav fra vikingtid. I den fant man krigsutstyr i form av en ringbrynje, sverd, spyd, pilspisser og økser. Graven inneholdt også rideutstyr som munnbitt og stigbøyler, og personlig utstyr i form av spillebrikker og terninger. Kjøkkenutstyr og verktøy av ulike slag kom også frem.
Det mest interessante som dukket opp i haugen var den i dag så kalte Gjermundbuhjelmen. Den er ifølge Kulturhistorisk museum den eneste komplett bevarte vikinghjelmen i verden! Den ble bevisst ødelagt i forbindelse med gravleggingen, men var så pass godt bevart at man har kunne rekonstruere hvordan den har sett ut.
Det er rart å tenke på at av det de aller fleste forbinder vikinger, nemlig hjelmer, og da som regel med horn, er det bare funnet et eksemplar, og den er uten horn. Hjelmen er utstilt og kan ses på Kulturhistorisk museum i Oslo.
Sætrangfunnet
– et av de rikeste gravfunnene fra yngre romertid i Norge
Dette svært rike gravfunnet kom i likhet med Gjermundbufunnet ikke frem gjennom en arkeologisk utgravning. Det var sagfogde H. A. Ridder som i 1834 kjøpte en av de tre store haugene på Sætrang gård i Haugsbygd som fyllmasse. Han skulle bruke jordmassene på sin egen eiendom, nabogården Kråkstad.
Overraskelsen var nok stor når man fant et todelt gravkammer av tre inne i haugen.Funnet dateres til slutten av 300-tallet e. Kr.
- I søndre del av gravkammeret lå restene av en mann og en kvinne. De hadde fått med seg deres personlige utstyr som besto av bl. a. sverd, spyd, praktbelte av lær med bronsebeslag, et kjede av ca. 900 glass- og ravperler, sju fingerringer, hvorav to av sølv og fem av gull, bronsespenner og spillebrikker.
- I nordre del av gravkammeret ble det funnet to glassbegre, 5-6 spann av barlind, seks leirkar og et horn.
Galgefurua på Tanbergmoen
Et sted som i likhet med Stavhella forteller en historie om død kan også besøkes på Tanbergmoen. Dette er ikke en gravplass, men et sted hvor forbrytere ble henrettet. I 1710 ble retterstedet (sted hvor man henretter) på Ringerike flyttet fra Stein til Tanbergmoen.
Furua som står der i dag er fredet og målt til å være ca. 200 år gammel.
Det sies at den har spor etter et galgefeste. Den kalles galgefurua, men skal den ha blitt brukt til henging så må den være eldre enn 200 år. I 1815 avskaffet man nemlig dødsstraff ved henging.
I 1815-1876 ble dødsstraff gjennomført ved halshogging. Skriftlige kilder forteller om to personer som ble halshogget på retterstedet på Tandergmoen.
- Dorte Nilsdatter ble halshogget på slutten av 1700-tallet fordi hun tok livet av sin nyfødte sønn.
- Svensken Peder Walberg ble i 1805 halshogget og brent som straff for mord, mordbrann og tyveri. Walberg hadde myrdet den 40 år gamle Jøran Engebretsdatter og hennes seks år gamle sønn Engebret på Steinsvolden på Krokskogen.
Veien Kulturminnepark
Veien Kulturminnepark ligger sentralt til på Ringerike like nord for Hønefoss.
Kulturminneparken er et spennende besøksmål som har mye å by på. Her ligger et av landets største gravfelt fra jernalder som er et vakkert og spennende sted å gå seg en tur, med informative skilter som forteller om stedets historie. Gravfeltet står på Norges Kulturråds liste over høyt prioriterte kulturminner.
Rett utenfor gravfeltet har det ved arkeologiske utgravninger blitt funnet flatmarksgraver, kokegroper, ildsteder og sporene etter fire langhus. Det ene langhuset er bygget opp igjen slik man tror at det kan ha sett ut i eldre jernalder. I langhuset kan man komme inn å få en følelse av hvordan livet var den gang.
På museet er det faste og skiftende utstillinger, cafe og en museumsbutikk.
