8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk

Foto: Dag Fekjær Johansen

Navnet

Blyberghaugen var blant de få tettbygde områdene som ble innlemmet i kjøpstaden Hønefoss i 1852. Navnet er litt misvisende, for området på toppen av Hellebakken er helt flatt, men har St. Hanshaugen på den ene og Blyberghaugen på den andre siden ut mot Storelva. Her skal mølleeier Peter Blyberg ha bodd, og det er han som har gitt navn til stedet.

Topografien ble helt annerledes da Bergensbanen i 1909 skar seg gjennom Blyberghaugen og videre på fylling gjennom det flate området. Etter den tid ble ikke lenger arealet på nordsiden av jernbanen regnet som en del av Blyberghaugen.

Alder

Det er vanskelig å si når de første husene ble reist på Blyberghaugen, men det skjedde nokså sikkert etter bosettingen på øyene i fossen og ved brohodene på nord- og sydsiden. I de gode årene på slutten av 1700-tallet økte trelastproduksjon, og nye virksomheter som mølleindustri, teglverk, spikerhammer og sagbladfabrikk trakk arbeidere til seg. Mest sannsynlig skjedde den første bosettingen på Blyberghaugen i denne oppgangstiden.

Arbeiderstrøk

Noen reguleringsplan fantes ikke, og husene ble plassert nokså usystematisk utover området. Et vanlig familiehus var satt opp av laftet tømmer, oftest i én etasje som besto av to eller tre rom. Husene sto uten kledning både utvendig og innvendig og hadde små vinduer. Grua midt i stua kunne være eneste varmekilde, men de med bedre råd skaffet seg jernovner. Eiendommene hadde uthus eller låver, for mange drev hagebruk og noen få hadde kyr. Mer vanlig var det med griser og høner. Folk bodde trangt med store ungeflokker, men likevel ble det ryddet plass til leietakere, gjerne sesongarbeidere ved fossen.

I 1865 skal det ha bodd 126 mennesker her fordelt på 25 hus. Folk bodde ikke bare på flata, men i skråningen helt ned til elva som den gangen svingte over dagens grønne plener mot Molvaldgata.

Blant folk på Blyberghaugen var det mange originaler som Sukkertøy-Hans og kona Marja. De kokte sukkertøy som ble solgt rundt på Ringerike. Hygienen var nok så som så, og mange foreldre mislikte at barna kjøpte søtsakene.

Utover hele 1800-tallet ble det reist lafta tømmerhus, men husene ble nå kledd og ofte bygd i to etasjer. Mange av de gamle tømmerstuene ble med tiden påbygd, nesten til det ugjenkjennelige, mens andre beholdt sin opprinnelige form. Utover på 1900-tallet ble hus revet og nye ble bygd i ulike stilarter, slik at den enhetlige byggestilen på Blyberghaugen langt på vei forsvant.

Midt på flata når du kommer opp Hellebakken, var det «torv» med vannpost, men det ble aldri etablert noen handelsvirksomhet her. Det nærmeste var en kiosk som eksisterte en del år før årtusenskiftet. Kolonialbutikkene kom derimot i bunnen av Hellebakken, men de forsvant i løpet av 1960-årene.

Kjente mennesker

Blyberghaugen har alltid vært et arbeiderstrøk uten prangende hus, og fram til nå har det ikke blitt reist boliger som bryter denne tradisjonen. Noen boliger er verdt å trekke fram på grunn av de menneskene som har bodd der. I Blyberggata 2 står Scharffhuset med navn etter den jødiske familien som bodde der fram til 1943. Da ble den store familien sendt til Auschwitz, og bare to av familiemedlemmene som ikke oppholdt seg i Hønefoss, unngikk deportasjon.

I Lagesens gate 10 som er tidfestet til ca. 1850, bodde besteforeldrene til ordfører Kjell Børre Hansen (2007-2019), og han bodde også selv i huset. Ringerike kommune bestemte at denne boligen og nabohuset skulle føres tilbake til sin opprinnelige form, men med moderne standard. Ringerike Boligstiftelse fullførte dette arbeidet i 2019. De nyrenoverte arbeiderboligene har gjenskapt noe av fortidens atmosfære.