7 Nordre Torv og Nordre park - to branner ryddet plass

Foto: Dag Fekjær Johansen

Nordre Torv

Hønefoss får torg

Da Hønefoss ble kjøpstad i 1852, var bebyggelsen konsentrert på nordsiden, og her lå byens storstue, Glatved Hotel. I dette området så man for seg at byens torg måtte komme, og brannen i 1854 kom nærmest som en håndsrekning og banet veien for det som tre år seinere skulle bli Nordre Torv. Hele 20 hus gikk med i brannen.

På det første godkjente reguleringskartet fra 1856 var navnet Torvet brukt. Den nyanlagte plassen med drikkefontene og vanningsanlegg for hester ble byens nye møte- og markedsplass. Hit kom byens befolkning for å omsette sine hageprodukter, mens også bøndene fra omlandet søkte hit med hestekjerrer fylt med epler, poteter o.a. Fra forretningene rundt torget kunne alle nødvendighetsvarer til husholdningen kjøpes, og på det meste eksisterte det 8 kolonialbutikker rundt torget.

Nordsida

Sidegatene til torget, Strandgaten, Hønengaten, Torvgaten, dannet et handelstriangel, og sammen med Hammerbrogaden utgjorde dette området det opprinnelige Nordsida. Alle husene rundt Nordre Torv var opprinnelig av tre. De var enten rene boliger eller håndverksbygninger.

Byen hadde i starten ikke faste lokaler til politiske møter, og heller ikke noen stor administrasjon. Glatved Hotel ble mye benyttet til politiske møter, og i Hammerbrogaten 1 skal det mot århundreskiftet ha vært holdt politiske møter. Huset regnes av mange som byens første offisielle rådhus.

Skoler

Bybrannen i 1854 hadde gitt ledige tomter, og i Strandgaten 3 ble Hønefoss kommunale folkeskole innviet i 1858. Ordningen med omgangsskole ble nå avløst av fast skole i byen. Her var det undervisning helt fram til den nye folkeskolen i Hønengaten ble bygd i 1891.

Murbygninger rundt Nordre Torv

Kort etter brannen i 1854 ble de første store murbygningene reist. Strandgaten 1A ble bygd på tomta der det tidligere lå et pottemakeri, og var trolig den første murgården ved torget.  Denne gården ble sammen med Strandgaten 1B kalt for Bakkegårdene. I sistnevnte gård hadde Andreas Bakke AS møbelforretning mens det i underetasjen var bakeri. Den mest stilige gården rundt torget er Gilhuusgården (Nordre Torv 2), en flott jugendbygning som ble ferdigbygd i 1912. Nabohuset Nordre Torv 1 der Peppes Pizza i dag holder til, huset tidligere Ringerike Samvirkelag. En av de eldste bedriftene på Nordre Torv er møbelsnekker A. Sukkens snekkerverksted fra 1903. Han startet seinere Hønefoss Begravelsesbyrå som fortsatt har tilhold på samme sted.

Bilismen endrer Nordre Torv

De to første tiårene etter 2. verdenskrig var en liten gullalder for handelen på Nordsida. Da eksisterte det to møbelbutikker, en bokhandel, tre frisørsalonger, frukt- og grønnsaksbutikk, radio/TV- og sportsbutikk, fiskebutikk, to slakterbutikker og tre kafeer, bl.a. den legendariske Johansen-kafeen.

Etter at byen fikk ny bru til hundreårsjubileet i 1952, kom nå den økende biltrafikken i 60-åra rett inn på torget, noe som førte til at mye av torgets intime atmosfære forsvant. Stadig flere forretninger og kafeer måtte gi opp driften, og i stedet ble det etablert restaurant og nattklubb i de gamle lokalene til Ringerike Samvirkelag (Nordre Torv 1).

Trafikken fløt bedre etter at kvartalet ble enveiskjørt, og strøket fikk også et estetisk løft med renoveringen av Pottemakerbakken. Her ble det i 2018 anlagt minneplass for Hønefoss byvåpen som ble innviet til 50-årsjubileet i 1902.

Av kjente folk som har bodd i området kan nevnes August Wahlstrøm, ansatt som fabrikksjef på Hønefoss Brug av Christian Anker, seinere daglig leder for Edw. Lloyd Ltd. Han bodde i Hammerbrogaten 5 og disponerte også portnerboligen.

I Strandgaten 1, den nederste av Bakkegårdene, bodde lyrikeren Kari Bakke.

Forfatteren Karsten Alnæs vokste opp i Gilhuusgården, mens Haakon Sødal bodde i Hønengaten 2. Han var byens kontorsjef fram til kommunesammenslutningen og sentral i byens musikkliv

Nordre Torv med sine sidegater er sammen med Riddergården den bydelen som definitivt har bevart flest bygninger fra eldre tid og utgjør et kulturmiljø som er viktig å ta vare på.

Nordre park

Nordre park blir anlagt

I 1878 raste en kraftig brann i trehusbebyggelsen på Nordsiden, og 20 hus langs Hammerbrogaten mot fossen ble flammenes rov. Kun Brennerigården sto tilbake. I bystyret ble det nå en dragkamp om disponeringen av området, og det ble bestemt at området ikke skulle gjenoppbygges, men legges ut som hager for eierne langs Hammerbrogaten. Disse hageparsellene ble etter hvert til Nordre park.

Nordre park fortonte seg fra starten som et åpent og tiltalende grøntområde i sterk kontrast til en sliten bygningsmasse på øyene og mot Blyberghaugen. Parken strakte seg fra bybrua og langs fossen mot den lille brua over til Grisøya. Her sto Brennerigården som bolighus fram til den i 1933 ble flyttet til Arnegårdslia. Fortsatt er de tykke murene intakte.

Kommunen har alltid sørget for at parken har vært velstelt, og mange har slappet av på trebenkene og nytt utsikten mot den brusende fossen.

Minnebauta

I 1946 ble krigsminnesmerket, laget av billedhoggeren Ståle Kyllingstad, plassert i parken. Her er navnene til de 90 som mistet livet under krigen, hogd inn. Ekstra sterke følelser vekker navnene på jødefamilen Scharff der alle med unntak av to, endte sine liv i Auschwitz. Hver 17. mai avholdes en minnestund med tale og kransnedlegging. Dette skjer om morgenen etter at speiderne har heist flaggene på bybrua og i parken.

Også på 1.mai er det tradisjon med flaggheising, tale og bekransning i Nordre park.

Utvidelse av parken

Noen stor folkepark eller spaser-park har aldri Nordre park blitt, dertil er arealet for lite. Parken fikk en ansiktsløftning da det nye kraftverket ble bygd i 1977. Det ble da lagt plener i området mellom kraftverket og Hellebakken der det østlige løpet av fossen tidligere hadde svingt seg.

Det ble også anlagt gangsti rundt Glatved, gjennom Nordre park og videre forbi Begna bru mot Hengsle. Restene fra den gamle tømmerrenna forsvant, og Nordre park ble nå opparbeidet helt fram til fossen. Her ble det nå anlagt en minneplass for lyrikeren Elling M. Solheim. Ei minneplate med bilde er plassert på en stor stein, og på minneplata er det risset inn verselinjer fra diktet "Storelva vakna i natt".

Området rundt Nordre Torv representerer den eldste og best bevarte bydelen i Hønefoss der de «fredete» trehusene i Hammerbrogaten med Nordre park i forgrunnen utgjør en harmonisk del av byen.