4 Hønefoss stasjon - knutepunkt for togtrafikken

Foto: Dag Fekjær Johansen

Randsfjordbanen

I tiden etter 1840 skjedde store samfunnsmessige endringer, ikke minst innenfor næringsliv og kommunikasjon. En sentral diskusjon var om det skulle satses på kanal- eller jernbaneutbygging, og lokalt ble kanal-alternativet forkastet.  Noen ønsket en direkte jernbanetrasé mellom Hønefoss og Christiania, men i 1862 ble det vedtatt å bygge en smalsporet jernbane etappevis fra Drammen forbi Hønefoss og fram til Randsfjorden.

Den økonomiske drivkraften bak Randsfjordbanen var å kunne transportere tømmer raskt og sikkert til sagene nær Drammen.

Den 12. oktober 1868 ble banen offisielt åpnet med kong Carl XV og hans familie som passasjerer på jubileumstoget fra Drammen til Randsfjord stasjon. Toget stoppet flere ganger, bl.a. på Hønefoss stasjon der et musikkorps spilte. Først etter tre og en halv time var toget framme ved Randsfjorden.

Hønefoss stasjon

Hønefoss stasjon og lagerbygningen sto ferdige til åpningsdagen. Stasjonen var en trebygning i tidens sveitserstil og temmelig lik andre jernbanestasjoner fra denne perioden. På stasjonen sto det alltid hestedrosjer og ventet på passasjerer eller varer som skulle fraktes videre.

Selv om sagbruksdriften i fossen nesten var forsvunnet, utviklet byen ny handelsvirksomhet med behov for transport, bl.a. fra teglverket på oversiden av stasjonen. Men det var først gjennom etableringen av tresliperiene at jernbanetrafikken virkelig økte.

Med årene endret jernbanedriften seg. Transportoppdragene ble færre og betjeningen redusert. På slutten av 1980-tallet ble sveitserbygningene revet, og alle tjenester ble overført til det nye stasjonsbygget.

Bergensbanen

Før århundreskiftet ble de lange jernbanestrekningene i Norge anlagt, men fortsatt manglet en øst-vest forbindelse. I 1898 ble det bestemt at den nye Bergensbanen skulle gå om Roa til Oslo.

Bergensbanen var en nasjonal satsing og hadde kostet et helt statsbudsjett da banen åpnet i 1909. Den var Nord-Europas høyeste jernbanestrekning med Finse på 1222 moh. som høyeste stasjon.

Det skulle vise seg at forseringa av Storskjæringa før Hønefoss stasjon skulle bli en kjempeutfordring. Traseen gikk forbi en ustabil leirskråning der det skulle graves 21 m ned i sand og leire. Brått kunne bløt masse rase ut, og under arbeidet mistet én person livet. Overskuddsmassen ble fraktet mot stasjonsområdet som fikk et nytt stort areal til disposisjon. Den planlagte traseen ble ikke ferdig i tide til åpningen 1909, så sporet ble midlertidig koplet til Randsfjordbanen ved Tolpinrud.

Ny stasjonsbygning

Ny stasjonsbygningsto klar til åpningen i 1909. Den var oppført i jugendstil, bygd i teglstein og pusset utvendig. I 1. etasje var det jernbanerestaurant og i 2. etasje leilighet for stasjonsmesteren. Ekspedisjon og venterom hadde fortsatt tilhold i den gamle stasjonsbygningen.

Åpningsdagen var den 27. november, og om bord på toget befant både kong Haakon VII og statsminister Gunnar Knutsen seg. Kongen steg av på stasjonen og betraktet den imponerende Begna bru med sitt eget kongemonogram. Etter en kort tale av viseordføreren, gikk toget videre.

Hønefoss var nå blitt et viktig trafikk-knutepunkt på Østlandet, hvor mange byttet tog. I påsken kunne det være proppfullt på stasjonen, og Narvesenkiosken foran stasjonsbygningen hadde gylne dager.  Men etter hvert ble bilen en konkurrent til jernbanen, og NSB ble tvunget til å rasjonalisere. Jernbanerestauranten ble nedlagt i 1972, og billettsalget ble selvbetjent. Et gjensyn med gamle dagers liv og røre opplevde vi sommeren 2017 da «Sommertoget» til NRK stoppet på Hønefoss stasjon og ble møtt av et yrende folkehav og artig underholdning.

Det er bestemt at Hønefoss stasjon fortsatt skal beholdes som en del av den nye stasjonen når Ringeriksbanen en gang kommer.

Begna bru

Fra stasjonen kjører Bergenstoget rett ut på den 216 meter lange steinbrua, i sin tid Norges lengste. Arbeidene med å sette opp brua kom i gang utpå høstparten i 1907 og ble ferdig til innvielsen. Brua ble satt sammen av svære granittblokker som ble hogd ut ved Gulskogen og fraktet med tog til Hønefoss. Den har sju spenn på 21,2 meter og to på 19 meter. Tidligere gikk veien gjennom den ytterste buen, men den nye Soknedalsveien er lagt gjennom buen nærmere elva.

Begna bru ble etter en lokal folkeavstemning kåret til «århundrets byggverk» på Ringerikeved årtusenskiftet.

Ei steinbru er nesten vedlikeholdsfri, men i seinere år vokste det til med trær og kratt rundt brua slik at den flotte arkitekturen ikke kom til sin rett. All vegetasjon rundt brua er nå fjernet, og det er bevilget penger til lyssetting av brua.