2c Hønefoss bryggeri satte Hønefoss på kartet

Foto: Dag Fekjær Johansen

Oppbyggingen av bedriften

Allerede i 1854 ble Ringeriges og Hadelands Bryggeri etablert med dr. Arnt Johan Schjong som den eneste investoren fra Ringerike. De startet produksjonen i fire kjellerlokaler, og i trehusene som lå opp mot Søndre Torv, ble det lagret malt, korn etc. I dag er det bare selskapslokalet Bryggerikjelleren under Citygården som vitner om hvor Hønefoss Bryggeri hadde sine produksjonslokaler.

Nær knyttet til bryggeriet lå Kaffistova der Thoresengården i dag ligger. Den ble bygd i 1860 og revet hundre år seinere, og her bodde bryggerimesteren de første tiårene. Fra 1919 var det kafé i huset.

Trehusene mot Søndre Torv og iskjelleren måtte i 1933 vike plass for den store funkispregede Bryggerigården med påskriften Hønefoss Bryggeri. På taket sto et godt synlig emblem av skulpturen «Kornbindersken» av Asbjørg Borgfeldt. Dette ble det nye varemerket for bedriften, og emblemet kunne vi bl.a. finne på alle de ulike flaske-etikettene. Skulpturen står i dag på sokkel foran Citygården. I bygningen er det forretninger i 1. og 2. etg., leiligheter  i resten av bygget.

Gode tider for bedriften

Det kan virke litt underlig at en av de første bedriftsetableringene i den unge byen, var et bryggeri. Men inntjeningen var god fordi alkoholkonsumet den gangen var langt høyere enn i dag, og først seinere ble «drukkenskapen» møtt med ulike avgifter.

Hønefoss-ølet fikk tidlig godt ord på seg, og eierne tjente penger til utvidelser og tekniske forbedringer. Bryggeriet var fra starten et håndbryggeri, men i 1893 ble det installert maskinell tapping, og samme år fikk bedriften elektrisitet. Bedriften ble utvidet med to nye kjellerlokaler, og fra 1895 produserte bryggeriet mineralvann. I forbudstiden (Brennevinsforbud i Norge fra 1916 – 1927) ble det naturlig nok solgt enda mer øl enn tidligere.

2. verdenskrig

Mens krigen raste utenfor Hønefoss i april 1940, måtte produksjonen stoppes, og i disse dramatiske dagene greide Elsa Kloumann, kona til distriktslege H. Klouman, å få rekvirert alle varebilene fra bryggeriet. Hun malte store røde kors på bilene og fikk hentet sårede norske og tyske soldater til midlertidig opphold på Hønefoss Folkeskole.

Produksjonen avsluttes

Hønefoss Bryggeri fortsatte den gode salgstrenden etter krigen, og i 1954 produserte bedriften 1,3 millioner liter øl og 600 000 liter brus og hadde 60 ansatte. Men markedet endret seg, og i 1963 valgte bedriften å selge markedsrettighetene til Nora Industrier og Oslo-bryggeriene, men eierne beholdt eiendommen med bygninger.

Hønefoss-ølet fikk en kortvarig renessanse på 90-tallet, men ølet var produsert hos Hansa Bryggerier i Bergen, ikke i Hønefoss.

Eiendomsutvikling

I 1916 kjøpte Carl Sætre aksjemajoriteten i Hønefoss Bryggeri, og da produksjonen stoppet i 1963, satset hans etterkommere på eiendomsutvikling.

I 1975 sto City-gården ferdig for utleie til forretninger, og i slutten av 80-åra lanserte   disponent Carl Otto Sætre ideen om hotell på bryggeritomta. I rekordfart ble Hotell Ringerike reist i 1989, og Bryggerikjelleren ble nå en populær restaurant i mange år. Han valgte etter hvert å selge seg ut, og i dag eier Jan og Knut Solberg 52 % av aksjene i Scandic Hotell. I tillegg eier de City-gården og nabobygget Thoresen-gården der Kaffistova hadde tilhold, mens Haakon Tronrud eier den resterende delen av hotellet og det tilgrensende Sentrumskvartalet.

Sammen har de planer om å ruste opp hele området, bl.a. med nytt hotell, men den unike Bryggerikjelleren fra bryggeriets første år skal fortsatt benyttes som selskapslokaler.