2a Fra trafikk-knutepunkt til bilfritt byrom

Foto: Dag Fekjær Johansen

Nye bruer

Hovedferdselen mellom nord- og sydsiden gikk før bydannelsen mellom øyene i fossen. De gamle trebruene førte til Stabells gate som var den mest beferdede gaten på sydsiden. Sydover munnet gaten ut i «Lars Myhrenes løkke». På reguleringskartet fra 1856 var løkka angitt som framtidig torg og ble seinere kjøpt opp for å realisere byplanene.

Torgets strategiske beliggenhet ble styrket da de to nye bruene, Kvernbergsund bru ved dagens rådhus og den nye bybrua over fossen, sto ferdig i 1861. Nå kunne trafikken passere i rett linje gjennom byen over Nordre og Søndre torv.

I 1868 sto Randsfjordbanen ferdig - med kort avstand mellom stasjonen og det nye torget. Søndre Torv ble et trafikk-knutepunkt, og både folketilvekst og utbygging utviklet seg nå raskere på sydsiden enn på nordsiden.  Gradvis glei Søndre Torv over til å bli byens viktigste torg.

Trehusene rundt Søndre Torv

De fleste husene rundt Søndre Torv var forretningsgårder, verksteder eller offentlige bygninger. Fortsatt ble det bygd mest trehus med en kjerne av laftet tømmer, men også murhus hadde begynt å komme fra 1860-tallet.

Det mest iøynefallende trehuset fra byens første år er Løchen-gården (1863) på hjørnet mot St. Olavs gate. Den var bygd i sen-empire med et horisontalt skille mellom etasjene og med valmet tak og avkuttet hushjørne. I 1845 var det nemlig blitt påbudt med avkuttete hushjørner for å få bedre oversikt i gatekryssene. Forretningsgården førte kolonialvarer, brensel, maskiner etc. og var den dominerende forretningen på torget.

Nabohuset til Løchen-gården (Søndre Torv 8) er ett av de få gjenværende trehusene, bygd i 1880. Gården har lang tradisjon som kafe og bakeriutsalg, og disse tradisjonene ivaretas i dag av leietakeren Kirkens Bymisjon. 

Murbygningene rundt Søndre Torv

Allerede i 1854 hadde Hønefoss Bryggeri etablert seg, og der det seinere Thoresenbygget kom, var den populære «Kaffestova» blitt reist i 1860, opprinnelig som bolig for bryggerimesteren. Kafeen skulle vise seg å få en levetid på akkurat 100 år.

Huset der Eiendomsmegler 1 holder til i dag (Søndre Torv 5), er også blant de eldste murhusene rundt torget. Det ble lenge kalt Tandberg-gården etter den første eieren. Da huset ble solgt til Ringerikes Sparebank og pusset opp i 1915, måtte den klassisistiske byggestilen vike for tidens rådende jugendstil. Karakteristisk for denne stilen var de buete vinduspartiene og dekor i bølgende linjer.

De mange brannene bante vei for murbygninger rundt torget, og fra 1904 var det ulovlig å bygge trehus i byens sentrum. Byggemateriale til bygårdene kom fra de nye teglverkene i og utenfor byen. I 1903 brant trebygningen til Gullsmed Jørgensen i Stabellsgate 2 ned, og den ble gjenreist i jugendstil.

Wexhal-gården ved Søndre Torv 4 var den første store forretningsgården i Hønefoss, reist i to byggetrinn i 1887 og 1894. Huset ble bygd av Thorvald Wexhal fra Veksal i Heradsbygda. Mye av bygget er i nyrenessansestil.

Nabogården i Fossveien 1 kalles Thistedgården etter Hagbart Thisted, en av byens store gründere. Bygget fra 1900 har en imponerende fasade av pusset og upusset teglsten. Bygget danner sammen med Hønefoss Sparebank sitt bygg fra 1915 inngangspartiet til Søndre Torv fra nord.

Økonomisk vekst før 1. verdenskrig

Tiden fra 1890 var en ekspansiv tid for byen med sterk befolkningsøkning, mye takket være gode resultater for byens hjørnesteinsbedrift, Hønefoss Brug. Mange slo seg ned i byen og startet forretninger rundt torget eller i sidegatene til Søndre Torv. Dette var jo tiden før bilismen, og transportmiddelet var hest og kjerre. Rundt Søndre Torv eksisterte mange vognmannsforretninger som solgte, leide ut og reparerte utstyr for hestetransport, og i sidegatene dukket alle typer forretninger og småbedrifter opp.

At Søndre Torv etter hvert ble byens desiderte sentrum, vitner ikke minst bankenes nærvær om. Både Ringerikes Sparebank og Hønefoss Sparebank skiftet tilholdssted rundt torget flere ganger før de fikk sine egne bygg.

En stor begivenhet fant sted på Søndre Torv 13. august 1905 da folk stemte for eller imot fortsatt union med Sverige.

Introduksjonen av elektrisk kraft revolusjonerte hele samfunnet, også Hønefoss by. Det var Hønefoss Brug som først produserte elektrisk strøm, og via en leieavtale i 1893 fikk byen gatelys og torget ble belyst. Innen kort tid ble det etablert en rekke bedrifter basert på elektrisk kraft fra Hønefoss Elektisitetsverk, et aksjeselskap dannet av Hagbart Thisted.

Nye bygninger i mellomkrigstiden

Fornyelsen av bygningsmassen rundt Søndre Torv fortsatte etter 1. verdenskrig. Eldre trehus måtte vike for imponerende forretningsgårder.

Hønefos og Oplands Privatbank oppførte sin bygård i 1920 ved inngangen til Storgata. Bygget ble tegnet i nyklassisk stil med mansardtak, og arkitekt var Einar Engelstad, samme mann som tidligere hadde tegnet Lloydsbuene på bybrua. Hotel Fønix etablerte hotellvirksomhet i de øvre etasjer og kafé på gateplan. I dag benyttes lokalene til selskaper, foredrag etc., mens kafeen forsvant i 1960. Under 2. verdenskrig var Hotel Fønix Ortskommandantur for den tyske kommandanten i Hønefoss.

Da Hønefoss Bryggeri rev sine gamle bygninger mot torget, ble det i 1933 reist en stor teglsteinsbygning i funkisstil.

For de store ungdomskullene på 50-tallet ble Søndre Torv et samlingssted. Kinoramma på veggen av Bryggerigården var som en magnet, og foran Wexhal-gården samlet de motorinteresserte seg.

Bussene inntar Søndre Torv

De første bussrutene ble satt i drift i mellomkrigstiden, og fra 1926 var det ordinær bussforbindelse til Oslo. Endestasjonen i Hønefoss var Søndre Torv, og her opptok bussene mye areal. Problemet ble løst da Hønefoss Rutebilstasjon ble bygd i 1939.

To nye funkisbygg på torget

Søndre Torv var blitt et vakkert torg, og mange ble skuffet da den sjarmerende Kaffistova ble jevnet med jorda i 1960, og de koselige kastanjetrærne hugget ned. Dette ga plass til Owe N. Thoresens nybygg i tre etasjer med flatt tak. I første etasje etablerte distriktets første supermarked seg før Torvet Herre- og Ungdomsklær overtok, mens Torvkafeen var en populær kafeteria i andre etasje.

Nok et gammelt hus forsvant da Inga Falks gård rett over gaten for Løchen-gården ble revet slik at Ringerikes Sparebank (I dag: Sparebank 1 Ringerike Hadeland) kunne flytte inn i sitt nye bankbygg i 1972. Huset framsto i samme funkis-stil som Thoresengården, og de sto i kontrast til de eldre murbygningene.

Søndre Torv blir bilfritt

Fra 50-åra hadde trafikkforholdene gjort det vanskelig å drive torghandel på Søndre Torv, og den ble flyttet til den åpne plassen foran Rutebilstasjonen. Da restriksjonene på bilkjøp opphørte i 1960, akselererte biltrafikken over Søndre Torv siden all gjennomgangstrafikk også gikk over torget.

Trafikkløsningen var i første omgang å anlegge ei rundkjøring midt på torvet, dernest å forlenge Kongens gate fram til bybrua. For å avlaste trafikken ytterligere ble det anlagt en omkjøringsvei vest for byen. I 1979 ble Søndre Torv bilfritt.