13 Fra asken til "Himmeltrærne"

Foto: Dag Fekjær Johansen

Nye Hønefoss kirke

Uenighet om ny kirketomt

Å bygge ny kirke etter brannen den 26. januar 2010 skulle vise seg å bli mer krevende enn antatt. De nye kravene tilsa at kirken skulle romme minimum 500 mennesker, ha tilfredsstillende universelle løsninger og kirketorg. Kirkens ansatte ønsket også kontorer i eller nær kirken. Alt dette krevde uten tvil større areal enn branntomta og ville totalt overstige forsikringssummen.

Flertallet i Fellesrådet og Hønefoss Menighetsråd ønsket seg helst den kommunale nabotomta i Hofgaardsgate, men etter to og et halvt år ble forslaget nedstemt i kommunestyret.

Arkitektkonkurransen

Det var stor oppslutning om arkitektkonkurransen, og komiteen falt enstemmig ned på prospektet til LINK Arkitektur AS, kalt Himmeltrærne. LINK hadde greid å få plass til alle ønskene i sitt prospekt, og det mest geniale var at kirkerommet kunne legges til 2. etasje hvor gulvarealet kunne økes sideveis uten å komme i konflikt med gravene. De hadde også funnet plass til kontorer og forsamlingslokaler i kjelleren.

Vanskelig finansiering

Høsten 2014 hadde alle kirkelige instanser godkjent prospektet, og alt var klart for utlysning av byggeprosjektet. Det var satt et tak på 76,2 millioner, men det viste seg at alle anbudene oversteg den summen. Prosjektet hang i en tynn tråd, og Fellesrådet var tvunget til å låne penger, men trengte kommunal garanti. Etter en heftig politisk debatt ble den økonomiske garantien vedtatt. Den nye anbudsutlysningen ble vunnet av entreprenørfirmaet OBAS, og byggingen kunne starte på nyåret 2016.

Bygging og innvielse

Det ble en krevende utbygging på den smale branntomta. Hensynet til de omkringliggende gravene måtte nøye ivaretas, og arkitekturen krevde kompliserte tekniske løsninger, ikke minst «tårnet» der kirkeklokkene skulle henge.

Den 10. desember 2017 kunne det endelig innbys til festgudstjeneste og høytidelig vigsling av nye Hønefoss kirke ved biskop Per Arne Dahl.

Kirkebygget og kunsten

Den nye kirken er modernistisk i formen, men med tydelig kirkelig symbolikk. I stedet for tårn og spir over inngangen som gamlekirken hadde, buer kirketaket seg oppover mot øst (over alteret), og den øverste fliken av taket bøyer seg tydelig opp mot himmelen. I dette tårnet er kirkeklokkene plassert.

Sett utenfra er alléen med søyler eller himmeltrær det mest iøynefallende. Det synes som kronen fra trærne bærer hele takhvelvingen.

Fra Søndre Torv i vest fører Kirkegata oss rett mot hovedinngangen og inn på kirketorget, som er møteplass for alle som besøker kirken.

På gulvet er det felt inn en hvit bue i marmor. Formen minner om en hebraisk «J» (jod), den første bokstaven i Guds hellige navn Jahve eller i Jesu navn.

Innenfor kirketorget rommer hovedetasjen også kontorer for fellesrådet og de fleste menighetene i Ringerike prosti.

For å komme opp i kirkerommet kan man velge mellom trappen, heisen ved sidedøren, eller den åpne løfterampen. Det gir et mektig inntrykk å komme inn i kirkerommet. Det buete taket med grenene fra himmeltrærne stiger mot koret og den høye fondveggen, bygd opp av eikelameller, nesten som en skog. I midten henger en enorm Kristus-skikkelse komponert av fargede kvadratiske glassplater. Kunstneren bak er engelske Peter Sutton. Lyset som fosser inn fra de store skråstilte vinduene endrer og forsterker fargene i det praktfulle kunstverket.

Kirkerommet har ikke galleri, så det var naturlig å plassere orgelet framme i kirken. Det var det tyske orgelbyggeriet Rensch Orgelbau som vant anbudet, og monteringen av orgelet skjedde i tett samarbeid med den kunstneriske utformingen av fondveggen. 9 av orgelpipene er innlemmet i fondveggen over organistens plass, mens de resterende befinner seg i orgelhuset bak fondveggen.

Akustikken i kirkerommet er så god at ekstra-anlegget for etterklang ikke trenger å benyttes, og med sine 35 stemmer kan orgelet også benyttes til konserter og andre arrangementer.

Orgelet ble i sin helhet finansiert av lokale aktører, SpareBankstiftelsen Ringerike og Hønefoss Sparebank.

De tre liturgiske møblene; døpefonten, alteret og prekestolen, er alle skåret ut av samme marmorblokk, tilskåret og formet av kunstneren Julia Vance.

Gamle Hønefoss kirke som brant

Etablering

Ti år etter at Hønefoss fikk bystatus i 1852 fikk byen egen kirke, tegnet av den kjente arkitekten Chr. H. Grosch. Kirken var en tradisjonell langkirke i nygotisk stil, malt i mørke farger. Tårnet vendte mot torget og kirken tronet fritt uten andre bygninger rundt seg. Veien mellom Søndre Torv og kirken fikk navnet Kirkegaten.

Kirken i Hønefoss lå under Norderhov kirkesokn, og først i 1913 ble Hønefoss skilt ut som eget prestegjeld med egen sokneprest.

Prestebolig

Otto Christian Christophersen som lenge hadde fungert som ansvarlig prest i Hønefoss, ble nå den første soknepresten i Hønefoss prestegjeld. Han hadde bygd egen bolig i Storgaten 21 i Hønefoss, og her ble også kirkekontoret liggende. Otto Chr. Christophersen testamenterte sin privatbolig til framtidige sokneprester i Hønefoss, og like til 1989 ble presteboligen bebodd av soknepresten i Hønefoss. Etter den tid har Ringerike kommune benyttet bygningen til ulike formål. I seinere år har Regnbuen, et treffsted for folk med ulike utfordringer, hatt tilhold der.

Restaurering

Hønefoss kirke gjennomgikk relativt få endringer fram til 2. verdenskrig. Utvendig ble kirken malt i «renhetens hvite farge», mens innvendig var private gaver som orgel, døpefont og altertavle til stor glede for menigheten.

Fram mot byens 100-årsjubileum i 1952 ble det iverksatt et stort restaureringsarbeid, mye takket være daværende sokneprest Asle Enger.

I kirkerommet måtte de mørke eiketresfargene vike for lysere farger på vegger og i tak, mens kirkebenkene ble gråblå og teppene røde. Prekestolen ble senket slik at kontakten med menigheten ble bedre.

Kirkegården

I 1862 var kirkegården liten, men pga. sterk befolkningsvekst måtte den utvides. Det skjedde etappevis i 1908, 1948 og 1953.

Etter krigen ble det reist minnestøtter over de falne, lagd av billedhoggeren Ståle Kyllingstad. Tradisjonen med å bekranse disse gravene på 17. mai eksisterer ennå.

Inne på kirkegården var det i 1894 reist et gravkapell i bindingsverk. Gjennom restaureringen i 1954 ble kapellet vakkert utsmykket av Ståle Kyllingstad, men allerede i 1971 ble det revet etter at Ringerike krematorium ble bygd. Som et synlig bevis på aktiviteten greide Hønefoss menighet å få bygd Hønefoss kirkestue i 1980.

Kirkens siste år

Mot slutten av århundret ble man enige om å male kirken i de opprinnelige fargene. I 1998 ble dette realisert, noe som uten tvil framhevet kirkens særegne arkitektur på en bedre måte.

Kirkeorgelet ble restaurert i 1998, og i kirkens siste leveår var pipekonsertene meget populære.

Fram mot kirkejubileet i 2012 tvang det seg fram nødvendige restaureringsplaner. Kirkeloven krevde at rullestolbrukere skulle ha samme rett til gudstjeneste og nattverd som alle andre, og handikaptoalett og adkomst for rullestoler måtte derfor sikres. Både tilknytning til fjernvarme og brannsikring var en del av restaureringsprosjektet. Men midt i denne prosessen skjedde den tragiske kirkebrannen 26. januar 2010.