11 Hønefoss skole - byens folkeskole i over 100 år

Foto: Dag Fekjær Johansen

Den første skolen

Fram til 1860 var det omgangsskole i Norge, før det kom krav om fastskole. I Hønefoss hadde det blitt undervist i leide lokaler fram til 1858, men da kunne folkeskolen flytte inn i ny skolebygning i Strandgaten 3. Skolen hadde 6 klasser, men snart ble kapasiteten for liten.

Ny skole

I 1891 sto ny skole innflytningsklar i Hønengata 9. Bygget hadde to etasjer og rommet foruten klasserom også leiligheter for bestyrer og vaktmester, sløydrom og folkebad i kjelleren. Om kvelden var badet åpent for publikum mot betaling.

Norsk var det faget med flest timer, og nå kom også engelsk på timeplanen.  Skolen var også tidlig ute med gymsal; den kom allerede før århundreskiftet.

I 1923 ble Hønefoss Folkeskole påbygd med én etasje, og en ny fløy ble bygd inntil det gamle bygget. I tillegg fikk skolebygget et prektig tårn plassert mellom de to fløyene. Med 21 klasserom og en rekke spesialrom framsto Hønefoss Folkeskole som en svært tidsmessig skole.

2. verdenskrig

I aprildagene 1940 ble skolen midlertidig tilhold for sårete norske og tyske soldater. I løpet av noen måneder kom undervisningen gang igjen, men skolebygningen ble permanent rekvirert av nazimyndighetene fra 1943 og ut krigen.

Endringer etter krigen

Arealet etter nedbrente Glatved Hotel ble etter krigen brukt som friområde for skolens elever. En populær aktivitet var å «slå ball», og her kunne både gutter og jenter fungere sammen. Ellers var det vanlig med rene gutte- og jenteklasser i kroppsøving. Også andre fag var kjønnsdelte på den tiden, som f.eks. sløyd for gutter og skolekjøkken for jenter.

Når man gikk ut av 7. klasse, kunne man søke seg inn på realskolen. Et annet alternativ fra 1948 var å gå et ekstra år på framhaldsskolen.

På Hønefoss Folkeskole møtte elevene på skolen hver dag til forskjell fra elevene på Ullerål eller Eikli som gikk annenhver dag. I 1959 ble dette endret med ny felles skolelov for by og land.

Da vi fikk obligatorisk 9-årig grunnskole fra 1969, forsvant navnet folkeskole, og skolen ble nå hetende Hønefoss skole. 

Et stort løft for skolen var ny gymnastikksal og svømmehall i 1971. Også i de neste tiårene skjedde en del modernisering og ombygging, særlig av administrasjonsfløyen og spesialrommene.

Fra 1987 ble ledig kapasitet brukt til undervisning for asylsøkere, og året etter ble voksenopplæringen lagt til skolen.

I 1997 skjedde en omfattende skolereform, kalt Reform 97. Grunnskolen ble 10-årig, og Hønefoss Skole fikk ansvar for småskoletrinnet (1.-4. klasse) og mellomtrinnet (5.-7. klasse). Samtidig ble skolefritidsordningen innført.

Hønefoss Skolekorps

En svært viktig del av Hønefoss skoles historie er korpsmusikken. Hønefoss Folkeskoles guttemusikkorps ble stiftet i 1910 som et av de første korpsene i landet. Korpset har hatt dyktige dirigenter, spesielt må nevnes Alf Henry Andersen som var dirigent fra 1929-1958. Hans sønn og sønnesønn fulgte seinere opp tradisjonen som dirigenter.

I løpet av 1970-tallet kom jentene med, først som drilljenter, senere som musikanter. Navnet ble nå endret til Hønefoss Skolekorps, og i 1978 fikk korpset nytt banner.

I seinere år har mange skolekorps hatt rekrutteringsproblemer, og i 2020 fusjonerte Hønefoss Skolekorps med tre andre korps.

Mot avvikling av skolen

Med årene hadde det skjedd en markant endring av bosettingsmønsteret i Hønefoss. Fortettingen skjedde nord og syd i byen, noe som på relativ kort sikt krevde utbygging av Eikli og Ullerål skole. Derimot gikk elevtallet på Hønefoss Skole ned, samtidig som det var behov for betydelig rehabilitering av skolen. Konsulentfirmaer som ble engasjert, konkluderte med at dersom skolen skulle oppgraderes med tilfredsstillende tekniske, energiøkonomiske og universelle løsninger, ville dette bli svært dyrt.  

Etter en opphetet debatt der også skolevei, trafikksikkerhet og historisk verdi ble trukket inn, vedtok kommunestyret at det skulle bygges to store barneskoler, Benterud skole i sør og Ullerål skole i nord, mens Hønefoss skole skulle nedlegges.