1 Sentrumstorget - byens moderne hjerte

Foto: Dag Fekjær Johansen

Fossveien

Perioden inn på 1900-tallet var en voldsom ekspansjonstid. Industrien hadde nå tatt i bruk elektrisitet, og i sentrum av byen skjøt det opp stilige murbygninger. I Fossveien 1 ble Thistedgården reist, en vakker bygning med historismens bygningstrekk. Bak utbyggingen sto gründeren Hagbart Thisted. Han bodde i denne gården med familien sin og hadde mange leieboere. Hit flyttet han byens første telefonsentral fra Glatved Hotel, og i en periode var gården et lite kommunikasjonssenter med post-, telefon- og telegraflokaler.

I Fossveien ble det bygd elektrisk mølle i 1904, og to år seinere ble også brannstasjonen plassert her. En arm av Hønefossen, kalt Veslefossen, rant åpent i forkant av Fossveien, og en liten gren ledet fram til byens vannverk. Det eksisterte helt til nytt vannverk ble bygd på Kilemoen i 1977.

Øverst i Fossveien har det vært mange virksomheter, bl.a. fargehandel og skiproduksjon. I 1991 ble restauranten Alfred etablert her. Etter ti år brant den ned, men en ny og moderne danserestaurant ble oppført. Den har ikke vært i drift etter 2012.

På hjørnet av Thistedgården ble ByLab innviet i 2021 med intensjon om å gi befolkningen informasjon og mulighet for medvirkning i nye planer knyttet til by- og samfunnsutvikling.

Hønefoss Rutebilstasjon

Utover i mellomkrigstida ble det trangt om plassen på Søndre Torv. Handelen ekspanderte, samtidig som torget ble brukt som buss-stasjon. Løsningen ble nå å anlegge ny rutebilstasjon der Veslefossen rant ut i Storelva. For å komme på riktig nivå ble det støpt ei stor betongplate med garasjer og smørehall under. Størst oppsikt vakte den arkitekttegnete bensinstasjonen med flatt, rundt tak, på folkemunne kalt Soppen. Selve rutebilbygget med venteværelse og Narvesen-kiosk vakte anerkjennelse med sin ovale funkisstil. Rutebilstasjonen sto ferdig i 1939. Etter krigen har restaurant Kroa holdt til i 2. etasje i mange år.

I 2005 måtte rutebilplata vike plass for det nye Sentrumskvartalet som huser både leiligheter, forretninger, kino og bibliotek.

Bruk av området

Også andre virksomheter med plassproblemer ble flyttet fra Søndre Torv. Få hadde bil før krigen, og hestetransport var vanlig. Tett opp mot Fossveien var stedet der hester kunne tjores og vannes, og her lå også byens offentlige toaletter. Ved siden av hadde drosjesentralen tilhold i mange år. Litt fram på plassen lå kjøttkontrollen, nesten alltid med stemplet slakt hengende på veggen, og torghandelen med blomster, frukt og grønnsaker avløste Søndre Torv som byens torgplass.

Samfunnshus med kino

Planer om Folkets hus hadde lenge versert, men hadde aldri blitt realisert. I stedet ble Samfunnshuset bygd i 1962 med en kombinasjon av kjøpesenter, kinosal og utleielokaler. Hit kom biblioteket, og den populære Teaterrestauranten trakk mange folk i 60-åra. Varehuset Alles kunne by på Norges andre rulletrapp (den første var på Steen og Strøm i Oslo). I mange år hadde også Vinmonopolet og NAV lokaler her.

Fra Ringerike kultursenter til Alles kulturhus

Kinosalen og kulturlokalene ble med årene temmelig nedslitte, men med gigantisk dugnadsinnsats og økonomisk bistand fra SpareBank 1 Ringerike og deretter fra SpareBankstiftelsen ble nå Samfunnshuset oppgradert til Ringerike Kultursenter. Siden 2007 har byens befolkning blitt tilbudt et mangfoldig program med landets beste artister.

Etter hvert modnet tanken om å videreutvikle Ringerike Kultursenter. Ringerike kommune og SpareBankstiftelsen Ringerike har nå vedtatt å utvide kultursenteret til Alles kulturhus med kulturaktiviteter for alle aldersgrupper. Ikke minst er ungdommens medvirkning viktig i denne prosessen.

Da den slitne parkeringsplassen foran Samfunnshuset ble oppgradert med boligblokker i 2018, oppsto et nytt torg som fikk navnet Sentrumstorget. Når Alles kulturhus åpner med nytt inngangsparti mot Sentrumstorget, kan det igjen bli mer liv og røre i dette sentrale byrommet.