Innhold
Kompetansenettverk innen palliasjon
Nettverk på tvers av kommunene
En representant fra hver kommune og en fra palliativt team Ringerike sykehus utgjør en driftsgruppe. Driftsgruppen ledes vekselsvis av en representant fra kommunene eller spesialisthelsetjenesten. Leder sitter to år av gangen. Leder for nettverket nå er kreftkoordinator for Ringerike kommune, Dorte Loftheim.
Driftsgruppe
Driftsgruppen skal legge til rette for kompetansehevende tiltak slik at de lokale nettverkene har kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør han eller henne i stand til å utføre og stimulere til god faglig og pasientopplevd kvalitet innen palliasjon og kreftomsorg ved egen arbeidsplass.
Driftsgruppen ledes vekselsvis av en representant fra kommunene eller spesialisthelsetjenesten. Leder sitter to år av gangen.
Kompetansenettverket:
- Det etableres lokale nettverk i hver kommune og på Ringerike sykehus.
- Ressurspersonene fra de lokale nettverkene deltar i kompetansenettverket og samles én gang per år til felles kompetanseheving, samhandling og systemarbeid.
- Antall deltagere i nettverket avgjøres lokalt, men det anbefales at både sykehuset og kommunene bør være representert med ressurssykepleier eller ressursperson fra alle enheter som behandler pasienter eller andre brukere med behov for lindrende behandling.
- Når det er nødvendig, kan driftsgruppa opprette egne arbeidsgrupper knyttet til ulike aktiviteter.
Funksjonsbeskrivelse:
Hensikt
Et lokalt nettverk er sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie og omsorgstilbudet til pasienter innen palliasjon og kreftomsorg og for å spre kompetansen om palliasjon i hele Ringerikesregionen.
Kompetansenettverket skal bidra til at deltagere har kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør han eller henne i stand til å utføre og stimulere til god faglig og pasientopplevd kvalitet innen palliasjon og kreftomsorg ved egen arbeidsplass. Dette gjennom planmessig kompetanseheving, klinisk virksomhet, samhandling og systemarbeid. Målet er å bidra til å legge til rette for at ressurspersonene skal kunne tilegne seg kompetanse tilsvarende nivå B beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet, 2019).
Nye ressurssykepleiere og ressurspersoner som ikke har videreutdanning i kreftomsorg eller palliasjon, anbefales å delta på aktuelle kurs med kompetansenivå tilsvarende nivå B i det første året de er ressurssykepleiere eller ressurspersoner.
Kvalifikasjonskrav:
- Sykepleier
- Interesse for å videreutvikle sin faglige kompetanse og samhandlingskompetanse
- Ansvar for å videreformidle denne kompetansen til sine kollegaer og samarbeidsparter
Ressurssykepleier:
- Gjennomfører introduksjonskurs i regi av driftsgruppa.
- Inngår i kompetansenettverket «arrangementer innen palliasjon og kreftomsorg» gjennom året.
- Tar initiativ til, og gjennomføre jevnlige møter med sin leder. Disse skal legge en plan sammen, med definerte mål for kompetanseheving lokalt innen palliasjon og kreftomsorg.
- Bidrar, i samarbeid med sin leder, til at aktuelle kliniske kartleggingsverktøy og tiltaksplaner innføres og benyttes på egen arbeidsplass.
- Har, sammen med sin leder, et spesielt ansvar for organisering av omsorgstilbudet for nevnte pasientgruppe.
- Har et spesielt ansvar for undervisning, veiledning og rådgivning av kollegaer.
- Holder kollegaer oppdatert om nyheter, refererer fra samlinger samt bidrar til å utvikle særlig kompetanse på sin arbeidsplass, og holder seg oppdatert innen fagområdet.
Informasjon om praktisk palliasjon
Palliative team i Vestre Viken
Se avdelingssiden til Palliativt team, Ringerike sykehus
Se avdelingssiden til Palliativt team, Bærum sykehus
Se avdelingssiden til Palliativt senter, Drammen sykehus
Se avdelingssiden til Palliativt team, Kongsberg sykehus
Samarbeidsavtaler er inngått mellom kommunene i Vestre Vikens helseområde og de fire sykehusene. Målet er økt samhandling og videreutvikling av fagkompetanse, til det beste for pasientene og deres pårørende.
Prosedyrer for CADD-smertepumper:
Se bruksanvisning og vedlegg for smertepumpe CADD 6300
VV Tunnelert spinal- (intratekal) og epiduralkateter til smertebehandling hos palliative pasienter
ESAS – registrering
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) er et egenrapporteringsverktøy i form av et
skjema som pasienter fyller ut. Skjemaet omfatter de vanligste symptomene pasienter erfarer i et palliativt forløp.
Lindring av plagsomme symptomer er sentralt i palliasjon, og ved bruk av ESAS-skjemaet intensitet på symptomer pasienter opplever kartlegges. Dette skal bidra til økt kvalitet på pleie og behandling.
Skjemaet egner seg godt som utgangspunkt for samtaler og brukes til å evaluere virkning av tiltak. Det er lettfattelig og lite tidkrevende.
Bruk av ESAS-skjema
ESAS kan benyttes til alle pasienter med alvorlig sykdom som har kommet langt. Det kan brukes på sykehus, sykehjem og i hjemmet.
Det foreligger også et skjema om «sekundærobservasjoner», som helsepersonell kan benytte når pasienter ikke har mulighet til å rapportere selv.
Retningslinjer for bruk av ESAS:
Du finner retningslinje for bruk av ESAS i prosedyresystemet til Oslo Universitetssykehus
Nederst i prosedyren finner du også vedlegg som:
ESAS registrering: ESAS-r
ESAS grafisk skjema: ESAS-r forløpsskjema
Smertekart: Smertekart
ESAS er oversatt til flere språk:
Er pasienten fremmedspråklig, bør ESAS‐skjema på pasientens eget språk benyttes.
ESAS på flere språk finner du på det engelskspråklige nettstedet til Cancer Care Ontario i Canada
Individuell plan for palliasjon
Tjenestemottakere og pasienter med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.
Målet med planen er:
- å bidra til et helhetlig tjenestetilbud
- å sikre at tjenestetilbudet er koordinert
- å gi et individuelt tilpasset tjenestetilbud
- å sikre brukere reell innflytelse
- å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter/koordinator som har hovedansvaret for oppfølgingen av planarbeidet.
Planen er ikke et mål i seg selv, men et redskap i det tverrfaglige og tverretatlige arbeidet.
Individuell plan for palliasjon
Du kan laste ned dokumentet for individuell plan som PDF her
Palliativt senter ved Vestre Viken har retningslinjer for bruk av fire viktigemedikamenter for symptomlindring i livets sluttfase. Retningslinjene har fokus på symptomlindring ved hjemmedød for voksne pasienter, men terapianbefalingene er generelle.
Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling i Helse Sør-Øst (KLB) har egen nettside med nyttig informasjon om palliativ symptomlindring og omsorg.
Medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase
Se retningslinje til kommunen for bruk av medikamentskrin til symptomlindring av
Se prosedyren om medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase
Observasjoner av palliative pasienter
Se prosedyren for observasjoner hos palliative pasienter, med vedlegg
Pleiepenger
På nettstedet til NAV kan du lese om pleiepenger i livets sluttfase
Praktisk palliasjon fra KLB
Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling i Helse Sør-Øst (KLB) har egen nettside med nyttig informasjon om palliativ symptomlindring og omsorg.
Se mer info på nettsiden til Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling
Hospitering kan være aktuelt på Hospice Austjord, ta kontakt med avdelingsleder ved spørsmål.
Nyttige lenker for palliasjon
Info fra Helsedirektoratet:
Les om «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorg» på Helsedirektoratets nettsted
Les om «beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» på
Les «Retningslinje for barnepalliasjon» på på Helsedirektoratets nettsted
Info fra det regionale helseforetaket:
Se info om «Kompetansesenter for palliasjon i Helse Sør-Øst»
Info fra eksterne aktører:
Se info om «Norsk Palliativ Forening»
Se info om «Norsk forening for palliativ medisin» på legeforeningens nettsted
Les kapittel «T21 Palliativ behandling» på nettstedet til «Norsk legemiddelhåndbok»
På nettstedet til Kreftforeningen kan du lese mer om kreft og palliasjon
Les mer om kreft på nettstedet kreftlex.no
