Egenberedskap

Dette bør du ha hjemme

(foto: DSB)

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen; til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater. Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.

Med et lite reserverlager av vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg selv noen dager dersom noe skulle skje. Dette kan være lurt å ha i hus:

• 20 liter vann per person 
• Fem pakker knekkebrød per. person
• To pakker havregryn per person
• Sju bokser middagshermetikk eller sju poster tørrmat per person
• Sju bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• Medisiner du er avhengig av
• Ved-, gass- eller parafinovn til oppbevaring
• Grill eller kokeapparat (gass)
• Stearinlys, lommelykt med batteri og parafinlampe
• Fyrstikker eller lighter
• Varme klær, pledd og sovepose
• Førstehjelpspakke
• Batteridreven DAB-radio
• Batterier, batteribank og mobillader til bilen
• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• Tørke-/toalettpapir
• Litt kontanter
• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppbevaring og matlaging.
• JOD-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år.

Egenberedskap i borettslag og sameier

Få tips til hvordan styret kan bidra til å styrke egenberedskapen i boligselskap.

Egenberedskap i boligselskap

Legemidler og førstehjelp

En standard førstehjelpspakke og vanlig smertestillende dekker de fleste behov.

Er du avhengig av legemidler eller medisinske hjelpemidler, må du snakke med legen din eller apotek om muligheten for å ha en ekstra beholdning. Husk å sjekke holdbarheten og erstatt det som går ut på dato.

Vurder risiko i ditt eget hjem

• Tenk igjennom hvilke farer, ulykker og utfordringer du kan møte hjemme.
• Tenk igjennom konsekvensene av langvarig strøm-, vann og telebrudd.
• Finn ut hvilke risiko som kan reduseres på forhånd.
• Avklar behover for å bedre beredskapen i ditt hjem.

Vær en ressurs for andre

(foto: DSB)

I en krise vil mange ha behov for ekstra hjelp og støtte. Tenk gjennom hvem du kjenner som kan trenge en hjelpende hånd. 

Ta kontakt med venner og kjente, eller bank på hos naboen. Spør om de har fått informasjon om hva som skjer og om de trenger hjelp. Vær oppmerksom på at personer med nedsatt syn, hørsel og bevegelsesevne, personer med nedsatt helse, og personer som ikke forstår norsk eller engelsk, kan ha behov for hjelp i en krise.

Ved store kriser kan mobilnettet bli overbelastet av en voldsom økning i trafikk. Vi anbefaler derfor å holde kontakt med hverandre ved å sende SMS eller benytte nettbaserte meldingstjenester.

Trenger du hjelp? Be om det!

Trenger du hjelp er det viktig at du ber om det. Tenk gjennom om du har noen i din omgangskrets du kan be om hjelp.

Vi vil fortelle deg på tekstmelding eller på nettsidene hvordan du kan kontakte kommunen i den aktuelle krisen.

Ved akutt fare for liv og helse ringer du nødnumrene 110, 112 og 113. Vær oppmerksom på at det ved store kriser kan være manglende kapasitet og det kan ta lenger tid enn vanlig å få hjelp.

Råd til personer med nedsatt funksjonsevne

Har du syns-, hørsel- eller funksjonshemminger kan en krise i samfunnet påvirke deg annerledes enn mange andre. Tenk gjennom hvordan en krise vil påvirke deg.

Trykk på lenka og du kan få flere tips til deg med nedsatt funksjonsevne.

I samarbeid med Norges Blindeforbund har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjort brosjyren om egenberedskap om til punktskrift og lydfil. Ved å trykke på lenken her sendes du videre til lydfilen hos DSB, "Du er en del av Norges beredskap".

Lagring av vann

(Foto: DSB)

Visste du at vann kan lagres i årevis? Det går ikke ut på dato. 

For å dekke grunnleggende behov anbefaler vi å lagre minst 9 liter vann per person i husstanden. Følger du rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan vannet fint lagres i årevis, og fortsatt være trygt å drikke.

At vannet etter hvert kan få en emmen smak fordi flasken ikke er helt tett – og plasten kan avgi smak på vannet – betyr ikke at vannet er helseskadelig å drikke.

Her kan du lese mer om lagring av vann: sikkerhverdag.no

Få tips til hvordan du kan lagre vann i hjemmet ditt:

Drikkevannskilder

Ved radioaktivt nedfall vil vann fra offentlig vannverk være trygt. Dersom du har egen drikkevannskilde bør du følge disse rådene.

Egen brønn: Grunnvann er i utgangspunktet godt beskyttet mot forurensing fra nedfall. Har du en brønn som ikke er tildekket, bør du dekke denne til med en presenning før nedfallet kommer. 

Cisternevann: Cisternevann blir lett forurenset av radioaktivt nedfall fra luften. Det er ikke anbefalt å drikke vann fra tanker med vann oppsamlet under et radioaktivt nedfall. 

Bruker du cisternevann må du koble fra tilførselen til cisternetanken før nedfallet kommer, for å hindre forurensning av allerede oppsamlet vann. 

Vann i naturen: Vann i naturen bør ikke drikkes i store mengder i tiden etter et nedfall. Bekker og lignende kan inneholde mye radioaktiv forurensning.

Mer informasjon finner du hos Mattilsynet.

Brannøvelse hjemme

En bolig blir overtent på fire minutter og du må redde deg ut raskt. Med jevne brannøvelser er både små og store forberedt om alarmen går.

Les mer hos sikkerhverdag.no