Tildeling av tilrettelagte boliger

Tilrettelagt bolig

Tilrettelagt bolig er en utleiebolig som kan være frittstående eller sammen med flere boliger av samme type. Den er beregnet for personer som, på grunn av helse- og økonomiske forhold, ikke selv kan skaffe en egnet bolig.  

Kriterier for å få tilrettelagt bolig

• Søkeren må være over 18 år. 
• Søkeren må ha bodd i Ringerike det siste året eller ha en sterk tilknytning til kommunen. 
• Søkeren må være ute av stand til å selv skaffe seg egnet bolig, og det gjøres en helhetsvurdering av søkers helsemessige og økonomiske situasjon, som må dokumenteres.  
• Om hjemmebaserte tjenester og tilrettelegging i egen bolig kan gi en forsvarlig bosituasjon, vil søknaden bli avslått.  

Leieforhold og andre betingelser

• Leieforholdet reguleres av husleieloven. 
• Det kan søkes bostøtte. 
• Ønsker om geografisk beliggenhet eller spesielle utforminger blir kun vurdert dersom det finnes tungtveiende helsemessige eller sosiale grunner.

Bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 

For personer med varige og omfattende behov for helse- og omsorgstjenester finnes det boliger som er spesialtilpasset for heldøgns tjenester. 

• Oppfølging og tilsyn er på nivå med institusjonsdrift. 
• Tildeling skjer kun dersom alle andre muligheter, som f.eks hjemmetjenester eller dagaktivitetstilbud, er vurdert og funnet utilstrekkelige. 
• Boligene reguleres av kommunale leiekontrakter. 
• Kostnader som husleie og eventuelle fellesutgifter spesifiseres i avtalen. 
• Dersom en person har et så stort behov for medisinsk tilsyn at det ikke kan dekkes i en slik bolig, vurderes i stedet langtidsopphold i institusjon.  

Demografiskiftet og økende behov – eget ansvar for fremtidig bosituasjon  

Ringerike kommune, som mange andre kommuner, står overfor et demografisk skifte med en økende andel eldre innbyggere. Dette fører til større etterspørsel etter tilrettelagte boliger og heldøgns omsorgstjenester.

For å sikre en trygg og forutsigbar alderdom er det viktig at innbyggerne selv også tar ansvar for å planlegge sin bosituasjon tidlig med tanke på endret helsesituasjon og naturlige alderstilpasninger. Dette kan innebære å vurdere muligheter for tilrettelegging av egen bolig, eller planlegge om du vil selge egen bolig, og kjøpe eller leie en mer lettstelt bolig.   

Det finnes ulike støtteordninger for tilrettelegging av eget hjem, samt mulighet for å søke Husbanken om lån til kjøp av bolig. Kommunen jobber kontinuerlig med å tilpasse boligtilbudet til den demografiske utviklingen, men enkeltpersoner har også et ansvar for å ta aktive valg som sikrer en best mulig bosituasjon i fremtiden.  

Ved behov for mer informasjon så kan du se på kommunens hjemmesider.   

Hvorfor må man søke på nytt etter å ha takket nei til en langtidsplass? 

I en nylig publisert artikkel i Ringerikes Blad rettes det oppmerksomhet mot eldre og pårørende som opplever å falle ut av ventelistene etter å ha takket nei til en tildelt sykehjemsplass i Ringerike kommune. Dette har skapt spørsmål om hvorfor det er nødvendig å søke på nytt. 

Når kommunen tildeler en langtidsplass, er det etter en grundig vurdering som bekrefter at behovet er stort nok. Hvis en hjemmeboende person takker nei til plassen, anses behovet som bortfalt. I noen tilfeller er det imidlertid ikke forsvarlig å vente hjemme, og personen får da en korttidsplass i påvente av langtidsplass. I slike situasjoner kan man ikke avslå tilbudet om langtidsplass når det blir ledig. 

Korttidsplassene er svært etterspurte og brukes til rehabilitering, avlastning og vurdering av videre omsorgsbehov. Hvis noen takker nei til en langtidsplass, kan det føre til at korttidsplassen blir brukt over lengre tid enn planlagt. Dette kan igjen gjøre at andre som har behov for korttidsplass må vente, noe som skaper et økt press på tjenestene.  

Tildeling av sykehjemsplass handler om en rettferdig fordeling av begrensede ressurser, hvor vi til enhver tid må sørge for at de som har størst behov får den hjelpen de trenger. I vår kommune har vi somatiske avdelinger, demensavdelinger og forsterkede avdelinger for personer med demens på ulike sykehjem. Dette er avgjørende for hvor personen tilbys plass etter å ha fått vedtak på langtidsplass, slik at det blir rett pasient på riktig sted.  

Kommunen har en lovpålagt plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Når en person takker nei til en plass som er vurdert som nødvendig, kan det være utfordrende å finne et annet alternativ som dekker behovet like godt. Hjemmetjeneste og dagaktivitetstilbud vil kanskje ikke være nok, og kommunen må da vurdere hvordan hjelpen kan gis på en forsvarlig måte innenfor de ressursene vi har tilgjengelig.  

Dersom man fortsatt ønsker en langtidsplass etter å ha takket nei, må man i de fleste tilfeller søke på nytt. Dette er for å sikre at vurderingen baserer seg på den nyeste informasjonen om behovet, slik at vi kan gjøre en best mulig prioritering. 

Vi forstår at det kan være en vanskelig avgjørelse å takke ja eller nei til en langtidsplass, og vi ønsker å finne den beste løsningen for hver enkelt. For å unngå misforståelser og sikre at man er klar over konsekvenser ved å takke nei, anbefales det å ha en dialog med tildelingskontoret om situasjonen.