Klimavennlige menyer - går det an?

Mat med klimaavtrykk

På Ringerikskjøkken lages det daglig mat til 800 personer fordelt på syv institusjoner, tre kantiner og hjemmeboende i hele Ringerike. Råvarene som brukes her kan påvirke miljøet. Det kjenner Vegard Wendelborg godt til. Han er leder for Ringerikskjøkken, der de allerede har gjort flere tiltak som for eksempel å lage bønnebasert chili con carne, og redusert kjøttinnholdet i lasagne til fordel for mer grønnsaker.

– Matvarer har forskjellig klimaavtrykk, og valg av råvarer til maten vi produserer påvirker klima i ulik grad. Det betyr at ved å bytte kjøtt med bønner i en gryte, gir det ett lavere klimaavtrykk. Det samme skjer om vi velger norsk storfekjøtt fremfor import.

Først i landet? Anne Gro Larsen, avdelingsleder, og Vegard Wendelborg, leder for Ringerikskjøkken ser fram til å se resultatene etter bruken av klimakalkulatoren. (foto: Ringerike kommune)

Klimakalkulator

Ringerike kommune er en av 18 kommuner som deltar i Kommunenettverk for klimaomstilling. Kommunene holder til i Akershus, Buskerud og Innlandet.

Målet å jobbe med konkrete tiltak for å spare miljøet.

Et av tiltakene er en egen klimakalkulator som skal brukes på sentralkjøkken. Ringerike er trolig den første kommunen i landet som tar i bruk et slikt verktøy.

– Med den nye klimamodulen kan vi gå mer systematisk til verks for å redusere klimatrykket fra våre måltider. Klimakalkulator kobles mot oppskriftene våre og råvarer fra de forskjellige leverandørene vi benytter. Vi får da frem klimaavtrykk i kilo CO2-ekvivalenter på oppskrifter, måltider og menyer ut ifra hvilke råvarer vi har valgt. Den vil på den måten gi oss oversikt over klimaavtrykket de forskjellige råvarer setter, forteller lederen av Ringerikskjøkken.

Menyanalyse: Klimakalkulatoren gir mulighet til å gjøre diverse menyanalyser. Full ukesmeny for uke 38 gir ett klimaavtrykk på 15,22 kg CO2-ekv. pr. porsjon og ett gjennomsnitt på 2,17 kg CO2-ekv. pr. dag som vist her. 

Stordriftsfordeler i nettverket

– Målet er å se om stordriftsfordelene kan bidra til målet om et lavutslippssamfunn i 2050, forteller Ragnhild Elisabeth Waagaard som er prosjektleder for Kommunenettverket for klimaomstilling.

Matprosjektet er et av seks fokusområder der det jobbes med klimaomstilling. Andre områder omhandler blant annet sirkulære løsninger (gjenbruk) og klimavekting i offentlige anskaffelser.

– Kommunenettverkets matprosjekt vil kunne påvirke 2,5 millioner måltider i året i de 12 kommunene. Målet er at prosjektet skal bidra til en reduksjon i utslipp på 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Det tilsvarer utslippene fra 100 tonn storfekjøtt, sier Ragnhild.

Kommunene må med

Mange kommuner har i liten grad utnyttet mulighetene de har for å redusere klimagassutslipp og bidra til oppfyllelse av Norges klimamål, skriver Miljødirektoratet i en fersk rapport om klimatiltak i Norge. (kilde: Tekna)

Ragnhild er enige med Miljødirektoratet, og mener at mange kommuner i større grad bør utnytte mulighetene de har for å redusere klimagassutslipp. Hun tror enkle grep som en klimakalkulator kan gjøre en forskjell.

– Verdens matproduksjon står for nesten en tredjedel av verdens klimautslipp, og det er stor forskjell på utslippene fra ulike typer matproduksjon. Nå finnes det detaljerte klimakalkulatorer som kan gi svaret på klimautslippene på matvarene. Derfor kan man ved å justere på noen ingredienser i en meny, redusere klimautslippene fra matsystemet, måltid for måltid.

Hva håper du kommer ut av dette?

– Kommunene har en utrolig viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Kommunene bidrar med svært mange måltider for det norske folk, i kantiner på arbeidsplassene, i skoler, barnehager og sykehjem. Jeg håper at dette prosjektet kan bidra til mange gode måltider med mye god mat, som også er bra for planeten vår.

Leder for Kommunenettverket for klimaomstilling, Ragnhild Elisabeth Waagaard. (foto: Geir Barstein)