Innhold
Trenger flere fosterhjem
Hjertevarme
I Ringerike er det i dag rundt 60 barn som bor i fosterhjem. To av disse bor på en gård på Sokna hos Anne Saltnes og ektemannen Anders Haukedalen Saltnes. Familien på fem ble utvidet med to unge gutter, for 10 år siden.
– Det er ikke så lenge siden jeg fikk spørsmål fra han eldste av fosterbarna våre, smiler Anne.
– Sier du at du har tre eller fem barn? Han var nok ute for å fiske litt!
Anne forteller at hun fra dag en har tenkt at nå er de fem.
– Da repliserte eldstemann; er ikke det litt flaut å ha så mange barn?
Storfamilien: På gården til Anders Haukedalen Saltnes og kona Anne økte husstanden fra tre til fem barn for ti år siden da de ble fosterforeldre.
(foto: Ringerike kommune)
God omsorgsevne og raushet
Fosterfamilier er like forskjellige som alle andre familier. Noen fosterforeldre har barn fra før, andre har ikke egne barn og er glad de kan gi sin omsorg til noen som trenger den.
– Hvis man vurderer å åpne hjemmet sitt for et barn betyr jo gjerne det i seg selv at man har omsorg og kjærlighet å gi. God omsorgsevne og raushet er det helt sentrale, sier Liv Marie Thingstad Rudmoen og Malin Engeseth i barnevernstjenesten i Ringerike kommune.
– Og ulike barn trenger ulike ting. Det er en av våre aller viktigste oppgaver, nemlig å matche barn og familie. Vi tar alltid med oss hvilke behov barna har. Det kan være alt fra språk og religion til fritidsaktiviteter og om det er mulighet for å ta med kjæledyra.
Søker i lokalmiljøet først
Det har skjedd en dreining i de senere år mot at barnevernet alltid forsøker å finne fosterhjem blant barnets slekt eller nettverk først. Stadig flere fosterbarn bor derfor hos besteforeldre, tanter/onkler eller en nabo, tidligere lærer eller en trener. Det kan være mange fordeler med det.
– Fosterforeldrene kjenner og er allerede glad i barnet før barnet flytter til dem, forteller Liv Marie og Malin. – Det betyr at tilhørigheten og tilknytningen allerede er der, istedenfor at tilknytningsprosessen starter når barnet kommer til den nye fosterfamilien. Det er tryggere for barnet å flytte til noen de allerede kjenner og har tillit til, enn til vilt fremmede. Og dessuten kan man kanskje fortsette på samme skole, beholde venner og fritidsaktiviteter. Det er dramatisk nok uansett å flytte fra hjemmet sitt, om ikke alt annet også skal endres.
Barnevernstjenesten i Ringerike forteller at de ofte innkaller til såkalt Familieråd dersom det er behov for fosterhjem.
– Vi samler slekt og annet nettverk til barnet og sammen finner vi løsninger for barnet. Hvor barnet kan bo er en ting, men også hva andre i slekt og umiddelbar nærhet kan bidra med, som faste helgebesøk, følge til ulike aktiviteter eller andre ting.
Søker flere fosterhjem i Ringerike: Malin Engeseth og Liv Marie Thingstad Rudmoen i barnevernstjenesten.
(foto: Ringerike kommune)
Storfamilien
På gården Haukedalen på Sokna sitter Anne og Anders og mimrer tilbake da de to nevøene flyttet inn.
– Det gikk egentlig ganske raskt, men vi måtte snakke litt om dette da, minnes Anne. - Det er jo en stor oppgave å ta på seg, å bli fosterforeldre. Når man har barn fra før, så vet man jo at det krever litt. En skal jo følge opp så godt en kan, både på skole og fritid.
– Men det ble jo ikke bare «vår greie» dette her, bryter Anders inn.
– De eldste barna våre tok absolutt en stor del av det å få den nye familiesituasjonen vår til å fungere. Det har vært til god hjelp. Både da de bodde hjemme og nå etter at de har flyttet ut og etablert seg med egne familier. Gutta både er og har vært mye hos våre voksne barn, dersom vi for eksempel skal bort.
På kjøleskapet henger det bilder av barn og barnebarn. Til høytider fylles huset og da er det fort 13-14 personer til bords. Til sommeren når yngstemann går ut av ungdomsskolen, har familien hatt barn på Sokna skole i 24 sammenhengende år.
Hvordan har dere opplevd rollen som fosterforeldre?
– Veldig positivt. Samtidig har det ikke vært så stor forskjell, kanskje, ettersom vi er familie. Jeg tenker at det har gitt gutta trygge rammer å vokse opp her, med tanter, onkler, besteforeldre og annen familie rundt seg. Men det er klart, noen ganger så tenker en litt ekstra på ansvaret, at vi har tatt på oss en oppgave – og da hender det at jeg tenker; har jeg gjort det bra nok? undrer Anne.
Koselige bilder av barn og barnebarn fyller kjøleskapsdøra.
(foto: Ringerike kommune)
Må ikke være supermennesker
Selv om det finnes noen krav, så er det et helhetsbilde som avgjør om du kan bli fosterforelder. Men en bør nok være i en fase der en ikke er altfor sliten i utgangspunktet, men har litt overskudd.
Hos barnevernstjenesten i Ringerike er de opptatt av at et fosterhjem ikke blir stående alene i oppgavene. Alle får sin faste kontaktperson i barnevernet som kommer på besøk flere ganger i året og som man ellers kan kontakte ved behov. Dette er svært viktig ettersom en del av barna kan ha med seg en del "bagasje" fra sitt tidligere liv. En erfaring som kan føre til at det ikke alltid er takknemlighet barna viser overfor de nye fosterforeldrene sine. Så evnen til å tåle barnets avvisning i lang tid uten å ta det «personlig» er viktig.
– I senere tid har vi også satset stadig mer på kurs og ulik type veiledning fra det såkalte ressursteamet vårt, som består av familieterapeuter og andre med god kompetanse på å gi veiledning og støtte. Vi oppfordrer de som har lyst til å ta kontakt med oss så de kan få mer informasjon. Det arrangeres jevnlig informasjonsmøter om dette og vi tar gjerne en prat med de som er nysgjerrige, sier Liv Marie Thingstad Rudmoen og Malin Engeseth. Det samme sier Anders og Anne.
– Ta kontakt med barnevernet og fortell at du har kapasitet. Det er både trivelig og lærerikt. Og vi kan ikke annet enn å skryte av den oppfølgingen vi har fått. Vi har hatt faste kontaktpersoner som vi har kunnet ringe til, dersom vi har trengt råd eller veiledning.
Det er lett å tenke at en må ha mye overskudd og nærmest være supermenneske for å være fosterforeldre?
– Supermennesker? Nei, absolutt ikke. Anne og Anders ler.
– Men jeg tror det kan lønne seg å være litt «laidback», eller litt rolig på en sånn måte at en ikke ser utfordringer før de eventuelt dukker opp, sier Anders.
– Ta ting litt som det kommer og ikke forvente at alt skal bli helt perfekt.
Les mer og ta kontakt
Her finner du mer informasjon om det å være fosterhjem:
Har du spørsmål og vil snakke med noen, kan du ta kontakt med fosterhjemstjenesten i Region sør på telefon 466 18 018 for mer informasjon.
