Snakk om selvmordstanker

Tulles vekk

Det er søndag kveld og det er fullt trøkk på isen i Schjongshallen. Det er raske vendinger og tøffe kommentarer. Det er trening for seniorlaget til Ringerike Panthers, Hringariki Norsemen Hvit.

Her er det mye testosteron og adrenalin. På benken (for anledningen) sitter Olav Risan, Steffen Bjørnstad Gomnes og Bjørn Smith.

– Jeg tenkte på det i garderoben i stad, sier Olav Risan. For mange bedre kjent som musiker enn ishockeyspiller. – Jeg lurer på hvordan det ville bli mottatt, dersom jeg hadde gått til sidemannen i garderoben og fortalt at nå sliter jeg med et eller annet. Høyst sannsynlig ville det blitt tulla vekk. Blitt kalt «kjeks» eller noe sånt. 

Steffen Bjørnstad Gomnes, Bjørn Smith og Olav Risan. (foto: Ringerike kommune)

Deprimerende selvmordstall

I Norge tar rundt 600 mennesker livet sitt hvert år. Og i Ringerike som resten av landet er det menn som topper selvmordsstatistikken. I fjor var det 436 menn av hele 610 personer som tok sitt eget liv i Norge.

– Selvmord er dypt tragisk for alle som rammes. At rundt 600 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år betyr også at rundt 6000 etterlatte berøres, sier Ida Bang, assisterende kommuneoverlege i Ringerike.

Hun forteller at selvmordstallene for Ringerike dessverre er høyere enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppen 0-74 år er det i snitt 23,6 menn per 100 000 innbygger i Ringerike som har tatt sitt eget liv, på landsbasis er tallet 15,9 per 100 000 innbygger.

Selvmordsforebyggende kampanje

I oktober og november arrangerer Helsedirektoratet og RVTS (Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) kampanjen «Snakk om selvmordstanker. Det kan redde liv». Ringerike kommune er med på dette.

– Vi må senke terskelen for å søke hjelp for selvmordstanker og våge å spørre dersom man er bekymret for at noen har tanker om selvmord. Det kan redde liv, sier Ida Bang.
Hun sier at kommunen tar på alvor at Ringerike ligger høyere enn landsgjennomsnittet.

– Det er triste tall, og tall vi tar på alvor. Vi må jobbe sammen for å forebygge selvmord. Vi deltar på kampanjen som pågår nå, i tillegg fortsetter vi med selvmordsforebyggende arbeid videre.

Assisterende kommuneoverlege, Ida Bang, er opptatt av at det er hjelp å få, og at vi må våge å snakke om selvmordstanker.

Følelser i pausen?

I Schjongshallen denne søndagen er det kun menn. De er i alderen 30 år og oppover til midten av 50 årene. Til vanlig er det lite snakk om følelser i pausen eller garderoben. Steffen Bjørnstad Gomnes tror det ikke er så lett å snakke om livets skyggesider her.

– Jeg tror generelt at det blir pratet bort, eller tøyset vekk. Stort sett tar vi ikke ting så alvorlig her, i hvert fall ikke i en sånn gruppering av menn.

- Jeg tror jeg kan telle på en finger at noen har fortalt at de har det vanskelig, forteller Bjørn Smith som har spilt på Norsemen hvit i tre år.
– Vi er en kjempesammensveiset gjeng, likevel er det sjelden du hører noen fortelle om det som er vanskelig. Jeg setter veldig pris på det, dersom noen kommer og snakker med meg, bare så det er sagt.

– Det handler vel om den store skrekken! Tror Risan. – Skrekken for å blottlegge seg, skrekken i å innse at man har problemer, skrekken for å ta imot hjelp.

Noen å snakke med

Årsakene til at noen velger å avslutte sitt eget liv er sammensatte. Det er mange faktorer som spiller inn, tror Ida Bang.
– Nyoppståtte kriser eller livshendelser og tidligere erfaringer spiller en rolle. Stress, depresjon og psykiske lidelser er risikofaktorer. Det samme er å miste jobben, samlivsbrudd og dårlig økonomi. Det kan være flere risikofaktorer som virker inn på hverandre og gir redusert selvfølelse.

Hun forteller at det er lite forskning på årsaker til selvmord blant menn, men at det er kjent at menn sjeldnere oppsøker hjelp enn kvinner.

– Damene er flinkere, men vi kommer etter, mener Olav. – I livskriser søker en til de man stoler på, samtidig så er det jo mange som ikke har noen «nærmeste» å snakke med. Det er kanskje derfor selvmordstallene for menn er så mye høyere enn for kvinner.

Hva ville du selv ha gjort hvis du hadde store psykiske utfordringer og mistet livsgnisten?

– Jeg ville først snakket med nærmeste i familie, også kanskje med de aller nærmeste vennene mine. Men for å være ærlig tror jeg sjelden at menn tar opp så alvorlige temaer som selvmordstanker med venner. Jeg tror at de fleste snakker med familien, eller bærer det inni seg, tror Bjørn.

– Hvis du ikke har noen å prate med, så gå til fastlegen, sier Steffen. – Der er det hjelp å få.

Tiltakene

Det finnes allerede mange gode tilbud i Ringerike til menn og kvinner som sliter med selvmordstanker eller er nedstemt og deprimert. Det kan du lese mer om her. 

I tillegg tilbys alle allmennleger til å ta e-læringskurset som er utarbeidet av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF). Kurset er godkjent av Den norske Legeforening. Ringerike kommune dekker utgifter i forbindelse med kursgjennomføringen.

– Forskning viser at et flertall av de som tar sitt eget liv har vært i kontakt med fastlegen sin det siste året før de døde. Fastlegen har derfor en viktig rolle i å fange opp og hjelpe personer som har selvmordstanker, forklarer assisterende kommuneoverlege, Ida Bang.

Hun forteller også at 30 ansatte i Helse og omsorg får tilbud om to dagers kurs i selvmordsforebyggende arbeid.

I tillegg til dette vil de som jobber med selvmordsforebygging besøke flere mannsdominerte bedrifter i Ringerike i løpet av november, det vil bli en informasjonskampanje på kommunens nettsider og det blir stand på Kuben, for å nevne noe.

Tips til gutta fra gutta

– Det er jo litt merkelig å tenke på at, vi er i en setting der gutta ikke har noe problem med å dusje sammen, kliss nakne, men å snakke om at ting er litt trøblete, det gjør vi ikke, mener Olav. 

Hva kan man gjøre hvis man ser noen har det vanskelig?

– Send en melding, ta en telefon, gå bort til vedkommende, foreslår Bjørn.
Jeg synes det er vanskelig selv, altså, men jeg må jo si at jeg har bedt om hjelp selv noen ganger, og stort sett, når du åpner deg, så får du hjelp. Det er jo det som er så bra.

– Eller du kan gjøre sånn som kona mi gjorde i garasjen, forrige uke, skyter Olav inn. - Da så hun en nabo som hang litt annerledes med nebbet. Da hun kom hjem, så sendte hun en melding til han på Facebook og skrev: jeg så deg i garasjen i dag. Det så ut som du ikke hadde det så bra. Går det greit? Så det er jo en mulighet: rett og slett bare spørre!