Brukerstyrt personlig assistent

Hvorfor brukerstyrt personlig assistent?

Målet med BPA ordninger er at man kan få et mest mulig uavhengig liv, til tross for funksjonsnedsettelse. Brukerstyringen kan gi større fleksibilitet og legge til rette for en aktiv og selvstendig hverdag. Med en BPA skal man i størst mulig grad kunne ivareta plikter, interesser, behov og ønsker som alle andre samfunnsborgere.

I en BPA-ordning er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder assistentene for de timene med bistand som kommunen tildeler. De styrer selv hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider.

Arbeidslederrollen

Det er en forutsetning at brukeren:

• ønsker å påta seg det ansvaret arbeidslederrollen innebærer
• har forutsetninger for å ivareta denne rollen på en forsvarlig måte

Poenget er å gi brukeren bedre innflytelse over egen livssituasjon.

I hovedsak er det bruker selv som ivaretar arbeidslederrollen. De som er avhengig av bistand for å ivareta arbeidslederrollen, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan likevel få BPA. En forutsetning er at ordningen vurderes som tilstrekklig brukerstyrt. 

Arbeidslederrollen kan da innehas av en nærperson som kjenner tjenestemottaker godt:

• forelder
• ektefelle
• annen nærperson som bruker ønsker (og som kan ivareta denne funksjonen)

Arbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med, eller på vegne av, tjenestemottakeren.

Tjenesteleverandør, assistent eller kommunen kan ikke være arbeidsleder.

Å være arbeidsleder innebærer:

• å ha det daglige lederansvaret for assistentene

Viktige elementer i arbeidslederrollen er:

• å definere behov
• å delta ved ansettelse eller medvirke ved valg av assistenter
• lære opp og veilede assistenter i hvordan hjelpen bør gis
• sette opp og følge arbeidsplaner 
• ivareta andre forhold knyttet til tjenestene

For å kunne ta rollen som arbeidsleder selv, er det en forutsetning at man kan ivareta denne rollen på en forsvarlig måte.

Hvem kan søke?

Brukere som oppfyller kriteriene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 bokstav d har krav på å få vurdert tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

Rettigheten gjelder:

Personer under 67 år som har:

• et langvarig behov for personlig assistanse (over 2 år) 
• avlastning for barn i minst 32 timer per uke

Rettigheten gjelder også hvis behovet for hjelp er over 25 timer per uke, men mindre enn 32 timer. Dette gjelder dersom det ikke medfører vesentlig økt kostnad for kommunen å organisere tjenestene slik.

Slik rettigheten er utformet vil det være mange personer som kan ha nytte av å ha tjenestene organisert som en BPA-ordning, men som likevel ikke har rett til dette.

Det er viktig å understreke at uavhengig av rettigheten, skal kommunene ha et tilbud om at tjenestene skal kunne organiseres som BPA. ( jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8)

Individuell vurdering

Kommunene må gjøre en helhetlig og individuell vurdering av om det er mest hensiktsmessig at brukerens behov dekkes i form av en BPA-ordning. Ved utforming av tjenestetilbudet skal det legges stor vekt på hva brukeren selv mener, jf. pasient-og brukerrettighetsloven § 3-1.

Når vi vurderer om du kan få BPA legger vi stor vekt på dine behov for hjelp, og om BPA kan bidra til et mer aktivt og uavhengig liv for deg.

Det vil også være relevant å ta hensyn til om en slik organisering kan bidra til å legge til rette for:

• deltagelse i utdanning/opplæring
• arbeid
• ivareta foreldreoppgaver

Også andre former for deltagelse i samfunnslivet (organisasjoner, politikk, kultur mv.) og i familielivet er relevant.

Brukerstyrt personlig assistanse kan også gis til personer med særlig stort behov for stabilitet og forutsigbarhet.

Hver enkelt person må vurderes konkret ut fra aktuell situasjon og individuelle behov. Det avgjørende er om en BPA-ordning er den mest hensiktsmessige måten å organisere tjenesten på, i det enkelte tilfelle.

Hvordan søker jeg?

Pris

Hvis du får vedtatt BPA, kan du måtte betale egenandel pr time.

• Hjelp til personlige gjøremål; blant annet mat, personlig hygiene og medisiner fra hjemmesykepleie er gratis.
• Hjelp til praktiske gjøremål som eks. rengjøring eller handling har en egenandel pr. time.

(link til kommunens betalingsregulativ)

Hva gjør jeg når jeg har fått innvilget BPA?

Når du har fått BPA

Aktuelle lover

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/oppleringshandbok-brukerstyrt-personlig-assistanse-bpa

Med virkning fra 1.1.2015 gir pasient- og bruker­rettighetsloven § 2-1 bokstav d enkelte grupper krav på å få tjenestene organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-i-92015-rettighetsfesting-av-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468398/

Uavhengig av om brukere omfattes av rettigheten eller ikke, skal kommunen ha et tilbud om BPA, etter kartlegging og vurdering av kriterier for dette.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 (Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester), se nr. 6, bokstav b

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 (Brukerstyrt personlig assistanse)

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1d (Rett til brukerstyrt personlig assistanse)

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 7 (Klage)

Klage og tilbakemeldinger på helse- og omsorgstjenester

En rekke kommunale tjenester har klagerett etter gjeldene lovverk. Dersom det er klagerett på tjenesten du søker vil informasjon om din klageadgang  fremkomme i vedtaket.  Du har rett på informasjon og hjelp til å klage fra kommunen.

Tilbakemeldinger

Vi er opptatt av å yte gode tjenester og drive kontinuerlig forbedring av kvaliteten i tjenestene. Ønsker du å gi en tilbakemelding, oppfordrer vi deg til å benytte kommunens tilbakemeldingsskjema. Du kan også kontakte servicetorget.

Daglige tilbakemeldinger om samhandling kan gjerne gjøres direkte til den tjenesteyteren du har kontakt med.