Gå til innhold Gå til søk

Historiske tilbakeblikk

Til 1852 var det ikke noe ordnet brannvern i Hønefoss. Hver mann måtte selv holdeseg med det slukningsmateriell - haker og brannpøser - som han fant nødvendig. Det sier seg selv at det da var lite og ingenting hos de aller fleste. I brann- tilfelle var hele byen pliktig til å møte fram og hjelpe til med å slukke. Da var alle i samme båt, og viljen til å hjelpe var nok stor hos de fleste. Men når det var så få og så lite effektive redskaper å hjelpe seg med, ble evnen alltid mindre enn viljen.
I den tette og uregulerte bebyggelsen ved fossen hadde varmen lett spill når den slapp løs. Likevel ble ikke arbeidet med et ordnet brannvesen tatt opp før i 1855. Og den begynnelsen som da ble gjort, den var i sannhet beskjeden. Etter forslag fra A.H. Ridder ble det i februar vedtatt å sørge for å holde en brannråk åpen på nordsiden av elva.


Men i juli samme året ble det tatt et drygt skritt videre. Da vedtok bystyret å låne 500 spd. til kjøp av "de fornødne Brandslukningsredskaper". Kommunen fikk lånet i Opplysningsvesenet fond, og i samråd med Ridder, som da var valgt til branninspektør, bestilte man sommeren 1856 en stor og en mindre brannsprøyte ved Akers mekaniske verksted (disse er fortsatt i oppbevaring hos brannvesenet). Sprøytene var ferdige sent på høsten, og etter en tilfredsstillende prøve, tok Ridder mot dem på byens vegne.

Nå hadde man de aller nødvendigste sluknings- redskapene, men de trengte betjening og mannskap. Det synes aldri å ha vært på tale å ansette et lønnet brannmannskap. 

Dette til tross for at den første store brann som herjet Hønefoss etter at den var blitt kjøpstad i 1851, inntraff 23. mai 1854, kl.3 om ettermiddagen. Den brøt ut i en gård på nordsiden, i byens tettest bebygde del, bestående av tregårder. Da det blåste nokså sterkt og det hadde vært tørt i lengere tid bredte ilden seg med stor fart. 

Brannslukningsvesen hadde byen ikke på den tid og følgen var at ilden ikke ble begrenset før 20 bygninger var nedbrent. Mange arbeiderfamilier ble husløse. Kun 9 av husene var forsikret for en samlet sum av 6040 spd.

Den neste store brann fant sted den 12. august i 1878, 16 hus brant ned og 9 ble skadet.

A.H. Ridder hadde stillingen som frivillig branninspektør frem til 1866. Ridders etterfølger syntes ikke å ha vært like respektinngytende som han, men det er likevel tydelig at branninspektørvervet var et høyt respektert verv.

Denne blanding av tillitsverv og yrke må ha vært utilfredsstillende, og den 23. januar 1893 ble det lagt fram for formannskapet et forslag om å opprette en fast brannvakt for byen. Formannskapet valgte en 5-manns komite for å utarbeide en plan for en slik fast vakt.I samsvar med denne komiteens forslag ble det så den 2. august s.å. vedtatt å ansette et fast brannmannskap og å anskaffe et moderne signalapparat, slik at man både kunne varsle brann og varsle brannmannkapene.

Samtidig ble det vedtatt at "det samlede Tilsyn med Byens Brand-, Vand-, Kloak-, Vei-, Belysnings- og Feiervæsen underlægges en fast ansat Funktionær".

Den nye stillingen ble lyst ut, og det meldte seg 31 søkere. Brannmester A.C. Dahl fra Tønsberg ble den nye byingeniøren i Hønefoss. Noe av det første den nye byingeniøren fikk å gjøre, var å stå for anlegget av byens kloakkvesen.

Dette må ha vært et stort arbeide, for først i 1906 fikk byen sin egen brannstasjon med 6 faste brannkonstabler samt 24 ekstramannskaper. På den tiden var Georg Gundersen byingeniør, en stilling han hadde frem til 1907. Siden fulgte Ludvig Gulbrandsen frem til 1913, Jensenius Smith til 1917 og Mads Bye Løchen frem til 1923.

Så i 1924 ble Alf Løge ansatt som byingeniør/brannsjef og samtidig som Løge ble ansatt ble det bevilget penger til kontorhjelp, som han måtte dele med E.-verket. I 1935 ble det opprettet brannmesterstilling, og denne oppgaven ble ført over til overmontøren ved E.-verket (Rudolf Karlsen).

Underveis, eller rettere sagt i 1912, ble tallet på ekstramannskaper utvidet til 40 mann og slik var mannskapsstyrken frem til 1946/47, da den faste mannskapsstyrken ble utvidet til å bli:

1 brannmester
3 brannformenn
9 konstabler. 
Alf Løge var fortsatt brannsjef frem til 1950, hvor han da gikk over til Norges Brannkasse som direktør. Som en kuriositet kan nevnes at Statens Branninspeksjon (SBI), den gang var en avdeling under Norges Brannkasse, og Løge var dermed også sjef for SBI, som vi i dag kjenner som Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE).

I 1950 ble Johannes Ryste ansatt som brannsjef og han hadde Rudolf Karlsen som brannmester frem til 1956 (Gjert Eide var på den tiden varabrannsjef). I årene fra 1956 til 1960 var stillingen ubesatt og i 1960 ble Bjarne Hamar ansatt som brannmester. Hamar var daglig leder av brannvesenet frem til 1977, da han gikk over i pensjonistenes rekker. Han ble som tidligere sagt ansatt som brannmester, men ble etter forholdsvis kort tid overbrannmester og han gikk av som branninspektør.

Etter kontrakt eller (slokkeavtale) hadde brannvesenet i Hønefoss tatt på seg brannslokking i Ådal, Norderhov og Hole kommuner. Av den grunn ble mannskapstyrken utvidet fra 4 til 5 mann på vakt ved hovedstasjonen i Hønefoss. I tillegg hadde man bistasjoner med 15 mann på hver av følgende steder:  Nes i Ådal, Hallingby, Sokna, Tyristrand og Sundvollen.

Man ned bistasjonene ved Sundvollen og Hallingby, og som en kompensasjon fikk man utvidet hovedstyrken i Hønefoss fra 5 til 6 mann pr. vaktlag.

I januar 1964 fikk vi storkommunen og vi fikk da navnet Ringerike brannvesen.

Johs. Ryste, som hadde vært brannsjef siden 1950, sluttet tidlig i 1964, for å bli byingeniør i Horten kommune.

Etter en del omorganisering i kommunen fikk vi ny brannsjef i det Alf Andreassen, som ble ansatt som bygning- og reguleringssjef, også skulle ha brannsjefsjobben som deltidstilling, men det var fortsatt Bjarne Hamar som hadde den daglige ledelsen.

I 1965 ble det opprettet egen brannsynsavdeling med underbrannmester Nils Rustand og brannformann Karl Larsen som de først ansatte. Disse stillingene beholdt de 2 til de gikk av med pensjon.

I 1977 gikk branninspektør Bjarne Hamar av med pensjon, og kommunen foretok nok en omorganisering, og Alf Andreassen skulle nå tiltre stillingen som brannsjef i heltids stilling. Jahn Nørve var på den tiden branninspektør og skulle således jobbe tett sammen med den nye brannsjefen. Etter kort tid, ja faktisk før Alf Andreassen kom i gang med den nye jobben, ble han syk og førtidspensjonert. Branninspektør Jahn Nørve ble av rådmannen beordret til stillingen, en beordring som varte fra 1978 til den 01.11.81, hvor Nørve fikk fast ansettelse som brannsjef.

I løpet av 1980 årene kom det nye regler fra DBE (Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern), at kommuner med over 30 000 innbyggere skulle ha både brannsjef og varabrannsjef i heltidsstilling.

Den 01.10.89 ble Bjørn Småbråten ansatt som varabrannsjef, han kom fra stillingen som saksbehandler og bygningskontrollør i egen kommune og var således godt skolert til å lede brannforebyggende avdeling. 

I 1992 fikk vi ny rådmann og med hans ansettelse ble kommunen delt inn i 10 tjenesteområder, hvor brann- og redningstjenesten ble eget tjenesteområde.

Etter kort tid fikk alle tjenesteledere beskjed om å redusere på mannskaps- styrkene, og ved brannvesenet reduserte vi vaktlagene fra 6 til 5 mann, noe som DBE ga sin tilslutning til, men som ikke var særlig populært blant vakt-mannskapene. 

Det ble så noen år med stadig bruk av sparekniv, noe som slettes ikke var populært.

Den 01.05.98 valgte brannsjef Jahn Nørve å gå av med pensjon etter oppnådd aldersgrense og 39 års tjeneste. Varabrannsjef Bjørn Småbråten ble fra samme dato ansatt som brannsjef. Som ny varabrannsjef ble Kristen Finmark ansatt, og han kom fra stilling ved teknisk etat ved Sør Aurdal kommune.

Feiervesenet, som også er en del av brannvesenet, hadde samme bemanning fra 1910 og frem til kommunesammenslåingen i 1964. Det var 1 feiermester og 1 feiersvenn som begge var kommunalt ansatt.

Frem til 1962 var Miliam Haraldsen feiermester og hans bror Harald var feiersvenn. I 1962 ble Miliam Haraldsen pensjonist, og Alf Bjerke ble ansatt som ny feiermester. Bjerke kom fra samme stilling i Borre kommune.

Bjerke sluttet i sin stilling i 1994 etter oppnådd pensjonsalder. Som ny feiermester ble ansatt feiersvenn Dagfinn Dalen. Dalen hadde da vært ansatt siden 1978 og hadde avlagt svenneprøven i 1983 og mesterbrevet i 1991. 

I 1964 ble feiervesenet organisert som følger:

1 feiermester
5 feiersvenner.
I tiden som har gått siden 1964 har feiervesenet vært flinke til å ta inn lærlinger. Det kan nevnes at p.t. er det 2 lærlinger som avslutter sin læretid i år 2000.

Publisert
10.12.2007
Sist endret
10.12.2007

Kontakt brannvesenet slik:

Ringerike brann og redningstjeneste

Telefon: 32 11 74 00 (kl. 09-15)

Epost: brann@ringerike.kommune.no

Servicenr 24 timer i døgnet: 04110

 

NØDNUMMER: 110

 

Ønsker du å koble din brannalarm til brannvesenet? Klikk på logoen under



send siden som epost Tips noen om denne siden

Kommunevåpen Ringerike kommune    Ringerike kommune - 32 11 74 00 - e-post: postmottak@ringerike.kommune.no - Kontakt nettredaksjonen     Følg oss på Twitter Linkedin

                                 
Google
Tilpasset søk