Gå til innhold Gå til søk

Ord og uttrykk

Ansvarsrett:  Alt bygge- og anleggsarbeid skal ha en eller flere ansvarshavende. Ansvarshavende er ansvarlig ovenfor bygningsmyndighetene for at tiltaket er utført i samsvar med gjeldende bestemmelser. 

 

Bebygd areal (BYA):  angir det areal i kvadratmeter som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget (fotavtrykket av bygninger/ konstruksjoner)

 

Bruksareal (BRA):  for bebyggelsen på en tomt er summen av bruksarealet for alle bygninger og åpent overbygget areal på tomten. Alle plan er måleverdige hvor de enn ligger i bygget, så lenge de har en etasjehøyde større enn 1,9 meter. Bruksareal er areal som omfatter nettoarealet og arealet av bruksenhetens innvendige vegger (innvendig mål per plan/etasje, det er kun yttervegger som trekkes fra).

 

Bruttoareal (BTA)  for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan beregnes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utvendig kledning. Alle plan er måleverdige hvor de enn ligger i bygget, så lenge de har en etasjehøyde større enn 1,9 meter. Det måles langs gulvplanet uten hensyn til gulvlister, brystpanel, installasjoner og lignende.

 

Byggegrense : vises som en stiplet linje på plankartet i de planer hvor det er regulert byggegrense. Hvis byggegrense ikke er angitt, gjelder veiloven som krever en minimumsavstand på 15 meter fra tiltaket til senterlinje på kommunal vei. Arealet utenfor en byggegrense skal i utgangspunktet ikke bebygges. Det må derfor søkes om dispensasjon dersom man planlegger oppføring av tiltak utenfor byggegrense.

Dispensasjon:  Dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad til å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, tilhørende forskrift eller vedtekt, reguleringsplan eller bestemmelse. En dispensasjon kan gis som varig eller midlertidig og det kan knyttes vilkår til dispensasjonen. Les mer her.

 

Dokumentasjon: Skriftlig redegjørelse som viser at angitt krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven er ivaretatt. Eksempel på dokumentasjon er tegninger, utfylte skjema, bilder etc. 

 

Grad av utnytting angir hvor stor del av tomten som kan bebygges. Det finnes flere ulike beregningsregler for grad av utnytting. Type beregningsregel og tillatt grad av utnytting angis i reguleringsplanen. Er ikke området regulert må man se på tilsvarende, regulerte områder i nærheten eller hva naboene har av utnyttingsgrad. I slike tilfeller anbefales det å ta kontakt med kommunen for avklaring. Les mer her.

% BYA: Prosent bebygd areal, angir forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten. Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomten som bygnigner, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget (fotavtrykket av bygninger/konstruksjoner).

% BRA (%TU): Prosent bruksareal, angir forholdet mellom bruksareal (fra ytterveggs innerside til ytterveggs innerside) for bebyggelse på en tomt og tomtearealet. Prosent bruksareal angir en øvre grense for summen av det bruksarealet som kan oppføres på tomta i forhold til tomtearealet. % BRA erstatter den tidligere betegnelsen prosent tomteutnyttelse (%TU). % TU er ofte benyttet i eldre planer.

U- grad: Utnyttingsgrad angir forholdet mellom brutto gulvareal (til ytterveggs ytterside) for bebyggelse på en tomt og brutto tomteareal inklusive halvparten av tilstøtende veg, bane, plass, park eller elv, maksimalt 10 meter. Ugrad er benyttet i flere eldre planer. Tomter som grenser mot offentlig areal kan derfor få betydelig tillegg i areal ved beregning av u- grad.

 

Beregningsmåte grad av utnytting:

%BYA = Bebygd areal for en tomt eller byggeområde   x 100
Tomtearealet

%BRA = Brutto bruksareal for bebyggelsen på en tomt (BRA)   x 100
Tomtearealet

u-grad = Brutto gulvareal for bebyggelsen på en tomt 
 Tomtearealet (inkl. tilleggsareal)  

For mer informasjon om grad av utnytting og hvordan dette beregnes, se veilederen ”Grad av utnytting”.

 

Hybel; er ikke en selvstendig boenhet, og deler funksjonene kjøkken og/eller bad med andre hybler (hybelgrupper) eller med en hovedleilighet (en bruksenhet/boenhet).

 

Bileilighet/sekundærleilighet; er en selvstendig bruksenhet/boenhet som innehar alle nødvendige boligfunksjoner. 

Høyde (gesims og møne)

Gesimshøyde er høyden til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Mønehøyde er høyden til skjæringen mellom to skrå takflater. Gesims- og mønehøyde måles i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen hvis ikke annet er bestemt.

 
Kommuneplan og arealplan; bestemmelser gjeldende for Ringerike kommune.

 

Reguleringsplan; kart over et avgrenset område som viser fremtidig bruk av området. Reguleringsplanene fastlegger hvordan en tomt eller et område kan brukes og bebygges, og er hjemlet i plan- og bygningsloven. Reguleringsplaner har også et sett bestemmelser som mer detaljert beskriver hvordan de enkelte områdene i planen kan utnyttes.

 

Bebyggelsesplan; detaljert plan for enkle utbyggingssituasjoner eller detaljering av reguleringsplan. Bebyggelsesplaner fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer for et avgrenset område. En bebyggelsesplan er mer detaljert enn en reguleringsplan.

 

PBL; Plan- og bygningsloven. Planlegging etter pbl skal gi grunnlag for vedtak om bruk og vern om ressurser, utbygging, samt sikre estetiske hensyn. Gjennom krav til hvert enkelt byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Hver enkelt kommune kan i tillegg fastsette egne bestemmelser gjennom kommuneplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan og lokale forskrifter.

 

SAK10; Forskrift til plan- og bygningsloven om saksbehandling og kontroll i byggesaker. Denne forskriften skal sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling og gjennomføring i byggesaker for ivaretakelse av samfunnsmessige interesser. Forskriften skal blant annet gi grunnlag for godt forberedte søknader. Byggesaksforskriften

 

TEK10; Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Byggteknisk forskrift

Parter:
Ansvarlig søker; Foretak som er ansvarlig for at søknaden tilfredsstiller alle krav i henhold til plan- og bygningsloven. Ansvarlig søker vil være kommunens kontaktperson under hele byggesaken.
Ansvarlig prosjekterende; har ansvaret for at tiltaket prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
Ansvarlig utførende; har ansvaret for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
Tiltakshaver; Fellesbetegnelse på vedkommende tiltaket utføres på vegne av. Tidligere ble betegnelsen byggherre brukt. For tiltak etter pbl § 20-2 eller tiltak som er unntatt melde- og søknadsplikt er tiltakshaver selv ansvarlig for arbeidet som utføres og at tiltaket er i samsvar med pbl og tilhørende bestemmelser. 

Søknadsplikten:

At et tiltak omfattes av søknadsplikt innebærer at tiltakshaver må ha tillatelse før tiltaket kan settes i verk. (Dersom tiltaket er i strid med planvedtak eller materielle krav i lov eller forskrift, må tiltakshaver eventuelt også få innvilget dispensasjon fra aktuelle bestemmelser før tiltaket kan igangsettes.)

 

Søknad om tiltak – tiltak etter pbl § 20- 1
Profesjonelt foretak må stå ansvarlig. For disse typer tiltak må du ta kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for søknad, prosjektering og utførelse til kommunen.

 

Søknad om tiltak uten ansvarsrett – tiltak etter pbl § 20-2
Tiltakshaver må ha tillatelse til å sette i gang tiltaket, men kan selv stå for søknad, prosjektering, utførelse. Dette er ikke til hinder for at tiltakshaver lar oppgavene utføres av andre på sine vegne.

Situasjonskart/plan: Situasjonskart for en eiendom inneholder opplysninger om eiendommens grenser, høydekoter og gårds- og bruksnummer. Situasjonskartet inneholder også offentlige vann- og avløpsledninger og reguleringssituasjonen med byggelinjer, gjerdelinjer, frisiktslinjer, senterlinjer i regulert vei. Vanlig målestokk er 1:1000 eller 1:500.  Situasjonskartet brukes som grunnlag for utarbeidelse av situasjonsplanen. Situasjonsplanen viser ny situasjon. Mål på omsøkt tiltak og avstander til eiendomsgrenser må oppgis.    

 

Tegninger:
Plantegninger:
tegning for hver etasje i bolig/bygg (en etasjeplan). Her påføres ut- og innvendige mål. Her må også romfunksjon (stue, kjøkken, bad, soverom etc.) oppgis.
Fasadetegning: tegning av boligens/bygningens vegger og takform. En og en side vises for seg sett fra sør, nord, øst og vest, som viser materialvalg, vinduer, dører, rekkverk, takform osv. Eksisterende og nytt terreng må vises på alle fasader frem til eiendomsgrensen.
Snittegning: tegning av bolig/bygning skåret igjennom vertikalt og sett fra siden, slik at takvinkel, fundamenteringsløsning, romhøyde, gesimshøyde og mønehøyde fremkommer. I de fleste tilfeller vises terrenget også her.
Terrengprofil: profil som viser planlagt terreng i forhold til eksisterende terreng frem til eiendomsgrense.

Les mer : Tegninger


Tiltak; Begrepet benyttes som en fellesbetegnelse på alt arbeid etter plan- og bygningsloven (bygging, riving, bruksendring og anleggsarbeid).   

 

Tiltaksklasse: Et tiltak skal deles i tiltaksklasser avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad og konsekvens av feil. Kommunen fastsetter tiltaksklasse etter forslag fra ansvarlig søker. Hvilke krav som skal stilles til foretakets kvalifikasjoner, beror på tiltaket eller oppgavens vanskelighetsgrad og eventuelle konsekvenser som følge av feil og mangler. Tiltakene kan deles inn i tre tiltaksklasser 1, 2 og 3, hvorav 1 er den enkleste, hvor feil eller mangler ikke fører til store konsekvenser og 3 den kompliserte, hvor feil eller mangler kan føre til store konsekvenser.

Publisert
27.05.2011
Sist endret
01.07.2015

Kontakt oss

Ringerike kommune

Besøksadresse
Servicetorget 
Osloveien 1, 3511 Hønefoss 

Servicetorget er åpent
mandag-fredag kl. 09.00-15.00

Postadresse
Postboks 123 Sentrum

3502 Hønefoss

Telefon: 32 11 74 00
Telefaks: 32 12 50 30

Tjenestesteder A - Å

Facebook   Twitter   Linkedin


In English English



send siden som epost Tips noen om denne siden

Kommunevåpen Ringerike kommune    Ringerike kommune - 32 11 74 00 - e-post: postmottak@ringerike.kommune.no - Nettredaktør: Evi Mathilassi Lien    Følg oss på Twitter Linkedin

                                 
Google
Tilpasset søk